Aktuelt

Trusselen Trump

Under et av John McCains valgkampmøter før presidentvalget i 2008 tok en eldre kvinne mikrofonen. «Jeg kan ikke stole på Obama», sa hun. «Jeg har lest om ham og han er ikke, han er ikke, eh, han er en araber. Han er ikke…» McCain tok mikrofonen fra henne før hun fikk fullført, og svarte: «Nei, frue. Han er en anstendig familiemann og borger som det har seg slik at jeg er uenig med når det gjelder grunnleggende spørsmål, og det er det denne valgkampen handler om. Han er ikke en araber.»

La gå at det kan virke som McCain mente det var en motsetning mellom å være araber og en anstendig familiemann. Det mente han neppe. Republikanernes presidentkandidat i 2008 var en anstendig politiker, dypt bekymret for et ordskifte som ble stadig sintere og mer hatsk. Det virker som en fjern fortid. Republikanerne er nå i ferd med å stemme frem en presidentkandidat som driver en åpent rasistisk valgkamp, med en retorikk og et politisk innhold få trodde det var mulig å vinne frem med for åtte år siden.

I september i fjor kom Donald Trump opp i en tilsvarende situasjon som McCain. Første spørsmål under et valgkampmøte kom fra en godt voksen mann: «Vi har ett problem i dette landet, det heter muslimer», sa han. «Du vet at den nåværende presidenten er en. Du vet at han ikke en gang er amerikansk. Uansett, vi har treningsleirer som vokser fram hvor de vil drepe oss. Det er mitt spørsmål: Når kan vi bli kvitt dem?» Til dette svarte Trump: «Vi kommer til å se på mange ulike ting. Du vet, mange mennesker sier det der, og mange mennesker sier at dårlige ting skjer. Vi kommer til å se på det og mange andre ting.»

To måneder senere uttalte presidentkandidaten at alle muslimer skal være utelukket fra adgang til riket. Ikke bare uttalte, han laget tv-reklamer om det, og gjorde det til en av sine hovedsaker i valgkampen.

En skulle tro at et så hårreisende forslag ville få folk til å våkne og snu ryggen til. Men ABCs valgdagsmåling fra tirsdagens valg viste at i fem sørstater støttet over 60 prosent av de republikanske velgerne forslaget. I Alabama og Arkansas var tallet 78 prosent.

At det er blitt så ille, kan forklares med økonomisk krise. Veksten etter finanskrisen har stort sett tilfalt de rike, for arbeiderklassen er det like dårlig stilt. En kan snakke om en politisk systemkrise, med to partier som er mer polariserte enn noensinne i nyere tid, med politikere som er mer lojale mot rike donorer enn egne velgere. Men det handler også om en retorisk krise, om politikere som i flere år har tillatt, og i mange tilfeller også dyrket frem, en hatsk måte å snakke om andre på som vekker til live velkjente tankesett fra de mørkeste kapitlene i amerikansk historie.

Anstendige John McCain er ikke uten skyld. Han løftet frem ukjente Sarah Palin som visepresidentkandidat for å skaffe seg folkelig appell. Han skapte et politisk monster som nå virker nesten harmløst sammenliknet med Trump.

Politikere får de velgerne de fortjener. Det er kanskje underholdende å følge den amerikanske valgkampen på avstand. Det er ikke like underholdende om du er amerikansk muslim. Donald Trumps popularitet er et alvorlig faresignal, også for norske og andre europeiske politikere. Mer enn på svært lenge trenger vi nå politikere som snakker til våre beste, ikke verste, tanker og følelser.

IAI

Mer fra Aktuelt