09:46 - 04. mars 2016

Lenge igjen til svar

UDI har 24 000 søknader til behandling. Syrere med sannsynlig rett til opphold havner nederst i bunken.

Værbitt: Hå flyktningmottak i Rogaland. Foto: Ellen Lande Gossner

Opptil ni måneders ventetid før asylintervju, deretter opptil ni måneder før svaret på asylsøknaden er klart. Det er tidshorisonten Utlendingsdirektoratet (UDI) gir for de seks syrerne Morgenbladet har fulgt siden de kom til Norge 16. september i fjor.

Morgenbladet sendte UDI flere spørsmål på e-post om de forhold som de seks flyktningene fra Raqqa kritiserer i vår reportasje. Her gjengis Morgenbladets spørsmål og UDIs svar langt på vei i sin helhet:

– 6. oktober møter vi fire av de seks flyktningene på et midlertidig transittmottak på Hov i Land i Oppland fylke. Alle fire klager over at de ikke får nok mat og at de er sultne hele tiden. Dessuten er maten dårlig, den lukter vondt og de får servert det samme hele tiden. De fikk ikke lov til å lage egen mat, noe de var sterkt misfornøyd med. De klager også over å få tynn te uten sukker fra termoser, mens teposer er innelåst i et skap. Hva sier dere til denne kritikken?

Presserådgiver Kristian Nicolai Stakset-Gundersen svarer:

Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, presserådgiver i Utlendingsdirektoratet. Foto: UDI

– Regionkontoret er kjent med kritikken på mattilbudet, og det ble tatt opp med leverandøren. Det ble på denne bakgrunn gjort endringer i mattilbudet. Dette mottaket hadde ikke mulighet for selvhushold, og derfor kunne beboerne ikke lage egen mat.

– De fire syrerne sa at de etter tre uker på mottaket ennå ikke hadde mottatt dagpenger, slik de hadde fått opplyst at de vil få. Er dette normalt? Eller var utbetalingene forsinket ved mottaket i Hov i Land?

– Det er mottakene som utbetaler penger til beboerne og så får de disse refundert av UDI på grunnlag av godkjente refusjonslister. På grunn av de høye ankomsttallene i fjor høst, har det vært noen forsinkelser og etterslep i utbetalingene. Utbetalingene kan derfor ha tatt litt lenger tid enn vanlig, men vi har jobbet fortløpende med å komme à jour og satte også inn ekstra ressurser i dette arbeidet.

– To av de syriske asylsøkerne forteller at de ble slått av en syrisk medboer. Politiet ble tilkalt, men de gjorde ifølge asylsøkerne ikke noe med saken. Kjenner UDI til voldshandlinger på mottaket i Hov i Land? Og i så fall, hva gjorde dere med dette?

– Voldshandlinger må i utgangspunktet søkes løst på mottaket og i samhandling mellom ansatte på mottaket og politiet. Regionkontoret kan ikke ut fra opplysningene kjenne igjen enkeltsaken, men på generelt grunnlag bidrar vi til å flytte beboere hvis det er konflikter som vedvarer og som er vanskelig å løse på mottaket.

– 24 år gamle Hani bor i en leilighet på Voss, og kjenner seg svært ensom. Han har liten sosial omgang, også med dem han bor sammen med. Han er svært deprimert, og ba for noen uker siden mottaksledelsen om å få snakke med en psykolog. Han fikk en time hos det han trodde var en psykolog, men som er en allmenlege i Voss. Vedkommende ga ham resept på et sterkt antidepressiva Hva sier dere til at en åpenbart krigstraumatisert ung mann får slik medisinsk behandling?

– De som bor i mottak har rett til helsetjenester på lik linje med øvrig befolkning. Mottaket har ansatte/miljøarbeidere som følger opp beboerne og som er behjelpelige med å bestille legetimer. Det er i tråd med vanlig praksis at man blir sendt til fastlege eller allmennlege først, som så vurderer og eventuelt henviser til spesialist. Det er utenfor UDIs mandat å vurdere om legen i dette tilfellet har opptrådt i tråd med retningslinjene eller har overtrådt sine fullmakter. Det er en medisinsk vurdering og den vurderingen er det helsemyndighetene som må gjøre. På lik linje med andre beboere i en kommune, er medisinsk behandling av mottaksbeboere helsevesenets ansvar.

– Hvilket ansvar har kommunen/asylmottaket/UDI for å behandle traumer/psykiske lidelser hos asylsøkere?

– Sektoransvarsprinsippet gjelder også for asylsøkere. Ved ankomst til ordinært mottak, vil alle asylsøkere få tilbud om en førstegangs-helsesjekk hos kommunehelsetjenesten. Dersom det avdekkes behov for videre oppfølging eller behandling, vil beboeren bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Asylsøkeren vil bli tildelt fastlege på lik linje med andre innbyggere i kommunen.

– Hani vil gjerne lære norsk, men han står bare på venteliste for norskkurs i den lokale kirken. Har asylsøkerne krav på tilbud om norskundervisning?

– Alle asylsøkere har rett på 250 timer norskundervisning, men det hender at de må vente litt på å få plass i den lokale voksenopplæringen. Etter at de har fått oppholdstillatelse og flytter til en kommune, vil de ha rett på introduksjonsprogram i to år. Norskopplæring er en viktig del av introduksjonsprogrammet.

– Ahmad sier at da han kom til Hå asylmottak første gang fredag 8. januar, var det ingen varme på rommet, mens det var iskaldt ute. Der var det heller ikke dyner og sengetøy, selv om han hadde fått beskjed om at det ikke var nødvendig å ta med noe slikt. Han følte seg truet av andre beboere, og reiste derfra igjen. Han returnerte så frivillig 18. januar. Han føler seg fortsatt utrygg og mener at noen beboere stjeler. Han og romkameraten er tilbudt å kjøpe hasj av andre beboere. Men han våger ikke å anmelde til politiet av frykt for represalier fra disse andre beboerne. Hva sier dere til denne kritikken?

– Regionkontor Vest, som har ansvar for Hå asylmottak, har sjekket disse påstandene med Hå mottak, som ikke kjenner igjen denne historien. De kan på den andre siden heller ikke avvise eller utelukke at noen kan ha opplevd negative episoder. Så lenge beboere selv ikke tar kontakt og melder fra til mottaket, vil nødvendigvis ikke mottaket få kjennskap til om slikt har skjedd. Dersom mottaket får slike meldinger eller blir kjent med slike forhold, tar de rutinemessig kontakt med politiet.

Hå mottak er etablert i en eldre bygningsmasse, men alle rom har oppvarming. Temperaturen på rommet blir sjekket dersom noen beboere mener at det er for kaldt.

Alle beboere får utdelt sengetøypakker når de kommer til transitt. Disse tar de med seg, og får beskjed om å ta med seg, til ordinært mottak. Dersom de ikke tar med seg sengetøyet til nytt mottak, vil de få hjelp til å kjøpe dette inn på rimeligste måte. Dette er også rutinen ved Hå mottak.

– Ved retur Hå 18. januar virket mottaket uforberedt på at de kom, de måtte selv finne veien dit, ifølge Ahmad.

– Rutinene er at ansatte ved mottaket alltid henter nye beboere på jernbanestasjonen dersom de kommer på angitt tidspunkt. Noen ganger kommer ikke nye beboere på oppgitt tidspunkt, men dukker opp på et annet tidspunkt uten å ha tatt kontakt med mottaket på forhånd. Siden mottaket da ikke kjenner til ankomsttidspunktet, vil de da heller ikke ha mulighet for å ta i mot dem på den måten mottaket ønsker.

– Ahmad vil søke om overflytting fra Hå til Arna asylmottak, der to av hans nære venner bor. Hva skal til for at dere innvilger en søknad om overflytting?

– For å ha rett til tilbud om mottaksplass på et annet mottak, stilles det i utgangspunktet krav til at vedkommende har nær familie, det vil si foreldre, barn, ektefelle, på mottaket han eller hun ønsker flytting til, at han eller hun har arbeid eller tilbud om utdannelse nær mottaket, at vedkommende er språklig isolert der han eller hun er nå eller at det er andre tungtveiende grunner til flytting, for eksempel helseoppfølging.

På grunn av de høye ankomstene i fjor høst, var mottaksapparatet under stort press for å skaffe tilstrekkelig med plasser i et veldig høyt tempo. Arbeidet med å øke mottakskapasiteten måtte prioriteres, og noen oppgaver måtte nedprioriteres, deriblant behandling av søknader om flytting mellom mottak. Det var trangt om plassen på mottakene og få ledige plasser å innvilge flytting til. Derfor strammet vi inn rutinene om flytting. Fra 26. oktober 2015 behandlet vi kun søknader om flytting mellom mottak når søknadene var begrunnet i spesielle behov, som krevde dokumentasjon med legeerklæring, eller begrunnet i behov vedrørende nære familierelasjoner, altså familier som var splittet. Denne praksisen gjelder nå inntil videre. Men avhengig av hvordan forholdene utvikler seg, vil det være naturlig å vurdere om praksisen skal endres tilbake. Det er viktig å huske på at mottak ellers er et frivillig botilbud for asylsøkere, de kan fritt velge å bo utenfor mottakssystemet

– Hvor lang behandlingstid regner dere på asylsøknader registrert i midten av september?

– Saksbehandlingstiden vil variere avhengig av flere forhold, blant annet av asylsøkerens nasjonalitet. For tiden har UDI 24 000 søknader til behandling. Vi prioriterer for tiden søknader der vi er usikre på om asylsøkerne har et reelt beskyttelsesbehov. For gruppen syrere kan ventetiden være opptil ni måneder fra man søkte til man blir innkalt til intervju. For denne gruppen kan det etter intervjuet gå opptil ni måneder før man får svar, avhengig blant annet av de undersøkelsene man må gjøre og de opplysningene man må innhente i saken.

 

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse