Teknologi

Etterretning: År null

Så godt som alle partier støtter teknologi som er umulig å avlytte. Bare Ap sitter igjen på gjerdet. Nå omstartes norsk overvåkning.

Jeg glad for at Apple har avvist å gi FBI en direkte tilgang til folks telefoner.

—   Iselin Nybø, Venstres justispolitiske talsperson

– Politiet har kunnet avlytte telefoner i over hundre år. Nå forsvinner den muligheten sakte, men sikkert, sier Kristian Gjøsteen, professor i kryptering ved NTNU.

I alle fall med mindre noen klarer å stoppe utviklingen: I disse dager står amerikanske myndigheter midt i en slåsskamp med Apple. Basketaket handler om at de vil ha hjelp fra it-giganten til å åpne telefonen til en av de ansvarlige bak skytetragedien i San Bernardino i California i fjor vinter. De krever, med loven i hånd, å få spesialbygget programvare som gjør at de kan åpne telefonen og lese innholdet. Apple nekter.

Hadde eieren av telefonen hatt en nyere utgave, den type Iphone som nå er mest vanlig på markedet, kunne myndighetene bare gitt opp. For selskapets nye maskiner kan de ikke engang selv hacke, påstår Apple. De har ikke laget noen såkalte «bakdører» som kan gi tilgang til telefonen i en nødsituasjon. Dette er langt fra det eneste eksemplet. Akkurat nå foregår en like betent rettssak mellom amerikanske myndigheter og Facebook om selskapets meldingstjeneste WhatsApp. 1. mars ble Facebooks visepresident i Sør-Amerika arrestert av brasilianske myndigheter fordi han ikke ville hjelpe dem med å åpne appen for politiet.

Kampen om hvorvidt det kan kreves av selskapene å kunne åpne teknologien de lager, er blitt det kanskje største slaget som foregår om overvåkning i dag. I denne debatten har så godt som alle norske politiske partier nå valgt samme side.

Post-Snowden. Siden telefonselskapene oppsto, har de hatt et tett samarbeid med etterretningstjenester. Med hjelp fra dem kunne myndigheten mer eller mindre bokstavelig talt stikke et sugerør inn i folks private samtaler som gikk via telefonlinjene. Men ettersom kommunikasjonen ble digital og man gikk fra et marked bestående av noen få store kommunikasjonsselskaper til et mylder av bedrifter, er dette samarbeidet blitt langt mer komplisert. Alt i 1997 kom en hemmelig senatskomité i USA med en rapport om amerikansk overvåkning med den noe dramatiske tittelen: «Holder vi på å bli døve?». Det var mildt sagt feil. De neste årene innhentet de mer informasjon enn noen gang. Men rundt ti år etter rapporten ble redselen igjen aktuell.

Etter avsløringene til Edward Snowden om amerikansk overvåknings storstilte innsanking av folks private informasjon, kom en sterk motreaksjon. En av overraskelsene var at de store digitale selskapene, Google, Facebook og Apple – selskaper som i stor grad tjener penger på sine brukeres private informasjon – ledet an. Stadig flere av dem tilbyr nå sine brukere tungt kryptert teknologi som myndighetene ikke kan få åpnet, selv om det skulle stå om livet.

Frihavnen. I Storbritannia og USA har det vært forsøkt innført lover som forbyr denne type teknologi. Interpol har kalt lett tilgjengelig hard kryptering «det kanskje største problemet politiet og sikkerhetstjenestene har når det gjelder å håndtere terrorisme». Her i Norge har Kripos tidligere sagt til Morgenbladet at utviklingen «kan gjøre internett til en frihavn for kriminelles kommunikasjon».

Sammen for krypto. I motsetning til USA og EUs myndigheter er norske politikere nokså enige om hva vi skal gjøre i møte med disse store endringene. Morgenbladet har vært i kontakt med alle de store norske partiene. Alle, bortsett fra Arbeiderpartiet, sier myndighetene ikke skal kunne kreve at teknologi bygges så overvåkere kan få tilgang, selv i nødsituasjoner. Ap sier de trenger mer tid for å bestemme seg.

– Jeg glad for at Apple har avvist å gi FBI en direkte tilgang til folks telefoner. Apple-sjef Tim Cook sa at dette ville «undergrave friheten myndighetene våre skal beskytte», og det skriver jeg lett under på, sier Venstres justispolitiske talsperson, Iselin Nybø i en e-post.

– Det er riktig med en utvikling hvor en kan lage teknologi uten en bakdør, det er en forsikring mot at det blir misbrukt på en måte som kan ramme oss i fremtiden, sier Bård Vegar Solhjell i SV. Noe KrF, MDG, Senterpartiet og Rødt er enige i.

Også Høyre er med:

– Vi har ikke formet noen definitiv politikk på dette ennå, sier justispolitisk talsperson Anders B. Werp.

– Men jeg kan si min personlige mening: Jeg er skeptisk til å ha bakdører.

Blant annet er Werp redd for at krav om denne type tilpasning av teknologi kan forhindre «teknologiutviklingen vi alle trenger og det vil kunne åpne opp for nye sikkerhetsmessige svakheter».

Frp er også ombord, med en fotnote om at myndighetene – under kontroll av lovverket – fortsatt må kunne utnytte tilfeldige svakheter de finner i teknologien. Men de er altså enige om at myndigheter ikke kan kreve at it-selskaper må kunne åpne opp sin teknologi.

Omstart. Nå omkalfatres norsk overvåkning. Sist fredag presenterte justisminister Anders Anundsen forslag til nye retningslinjer for Politiets sikkerhetstjeneste.

– Når større del av kommunikasjonen foregår kryptert, bør politiet få tilgang til den samme kommunikasjonen som de historisk har hatt tilgang til, sa han ifølge Aftenposten.

Derfor vil han gi myndighetene adgang til å bruke mer såkalt dataavlesning. Det vil blant annet si å kunne installere programvare på en datamaskin som leser av all informasjon, inkludert sendte og usendte e-poster og meldinger. Denne typen verktøy, i motsetning til gamle dagers avlytning, krever at myndighetene på egenhånd klarer å komme seg inn på maskinene, ettersom it-selskapene kan gjøre dem så uangripelige de bare makter. Overvåkere kan for eksempel få tak i passord ved å lese av tastatur, noe kan få til ved å feste en avleser på ledningen mellom tastatur og maskin, eller ved å lure brukeren til å slippe et spionprogram inn.

Kampen mellom amerikansk etterretning og Apple pågår. Men her i landet er det fredeligere. Både PST og Kripos sier til Morgenbladet at de er fornøyd med de nye endringene. Den gamle avlyttingens tid er altså over. Men den nye tar allerede form.

Mer fra Teknologi