Annonse

Annonse

00:00 - 29. januar 2016

Mot et nasjonalt narkoregnskap

Alle er enige om at narkokrigen er kostbar. Det er vanskeligere å bli enige om det er noe å spare på å avblåse den.

En bølge av narkofrislipp skyller over verden. Flere og flere stater prøver ut ulike former for lovlig, regulert salg av cannabis. La oss gjøre et tankeeksperiment: Hva om Norge gikk ett steg videre og legaliserte alt?

Hvis vi innførte et statlig monopol som solgte alle rusmidler som folk etterspør, til en pris litt under dagens gatepriser, slik at det ulovlige markedet tørket ut – hva ville samfunnet spart i form av mindre kontroll og straff? Hva ville kostnadene være?

Her trengs et budsjett. Vi fyrte opp regnearket.

 

  • Politiet: I Narkotopia bruker ikke politiet tid og ressurser på å etterforske narkotikakriminalitet, noe som utgjorde 19 prosent av anmeldelte forbrytelser i 2014. Nå er ikke forbrytelser alt politiet driver med, men på den andre siden er det godt dokumentert at mange av sakene i de øvrige kategoriene har sin opprinnelse i produksjon, smugling og salg av narkotika: våpenregler, utlendingsloven, vinnings- og voldskriminalitet har overlapp til narkoomsetning. Politiet koster 16,4 milliarder kroner i året, så en innsparing på 20 prosent frigjør 3,3 milliarder kroner. (Se fotnote 1)
  • Uttransportering: Mange utlendinger uttransporteres på grunn av brudd på narkotikareglene. Ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort, transporterte Politiet ut 865 narkotikakriminelle i perioden 2010 til august 2013. Om disse tallene har holdt seg omtrent på samme nivå, står dermed narkokriminelle utlendinger for mellom ti og femten prosent, og tilsvarende andel av utlendingsinternatet Trandum. Den samlede besparelsen her blir på 25-50 millioner kroner.
  • Domstolene: Narkosakene utgjør omtrent en femdel av politiets anmeldelser, men oppklaringsprosenten er uvanlig høy – over 84 prosent, mot omtrent 40 prosent i gjennomsnitt. Litt over halvparten er anmeldelser for besittelse og bruk, der det stort sett blir avgjort med bøter, mens halvparten er for brudd på straffeloven. Grensen går ved besittelse av mer enn to brukerdoser (les et intervju med enn mann som ble tatt med fem). Domstolene driver også med andre saker enn politiets straffesaker. Resultatet blir i hvert fall at omtrent en femdel av sakene i domstolene er narkotikasaker. Domstolene koster 2,3 mrd. kroner i året, så en reduksjon på 20 prosent frigjør 460 millioner kroner.
  • Fengslene: Staten bruker 4,5 milliarder på kost, losji og pass til de innsatte i norske fengsler, inkludert de andre delene av kriminalomsorgen, som soning med fotlenke, samfunnsstraff og behandlingsprogrammer mot narkotika og fyllekjøring. Dette betalte for omtrent 1,35 millioner overnattinger. Hvert døgn med spart fengselsstraff sparer samfunnet i snitt 3 300 kroner (se fotnote 2). I tillegg kommer tapte arbeidstimer som følge av at fangene sitter inne. I 2014 var 16 prosent av idømte ubetingede fengselsdøgn knyttet til narkotikaforbrytelser (se fotnote 3). Disse fengselsdøgnene koster til sammen 720 millioner kroner i året.
  • Utenlandsoperasjoner: Narkotika som omsettes i Norge, er i veldig liten grad dyrket og produsert her. Internasjonalt omtales narkotikahandel som det økonomiske limet i kriminelle nettverk, terrorgrupper og geriljaer. Store militære styrker, også i operasjoner der Norge deltar, settes inn for å bekjempe dette lukrative jordbruket. Her er summene gigantiske sammenlignet med i Norge. Dette kan gi besparelser i Forsvaret.
Politiet 3 300 000 000
Uttransportering 37 500 000
Domstolene 460 000 000
Fengslene 720 000 000
Avgifter fra narkopolet 720 000 000
Folkehelse, arbeidstilbud, behandlingsapparat, annen kriminalitet, forsvaret? Les videre!
SUM 5 237 500 000

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse