Annonse

Annonse

00:00 - 29. januar 2016

Mot et nasjonalt narkoregnskap

Alle er enige om at narkokrigen er kostbar. Det er vanskeligere å bli enige om det er noe å spare på å avblåse den.

En bølge av narkofrislipp skyller over verden. Flere og flere stater prøver ut ulike former for lovlig, regulert salg av cannabis. La oss gjøre et tankeeksperiment: Hva om Norge gikk ett steg videre og legaliserte alt?

Hvis vi innførte et statlig monopol som solgte alle rusmidler som folk etterspør, til en pris litt under dagens gatepriser, slik at det ulovlige markedet tørket ut – hva ville samfunnet spart i form av mindre kontroll og straff? Hva ville kostnadene være?

Her trengs et budsjett. Vi fyrte opp regnearket.

 

Mange av effektene av Narkotopia – på folkehelsen, på alkoholinntektene, på rusbehandling, på arbeidstilbudet, på kriminalitet – er omstridte. På alle punktene hevder de to sidene i debatten at kostnadene vil gå i deres retning. Men i den såkalte straffesak-kjeden – fra politi til fengselsvesen – blir det definitivt innsparinger hvis forbudet forsvinner. Morgenbladets uhøytidelige regnestykke finner minst 5,23 milliarder kroner i året i innsparinger:

 

  • Politiet: I Narkotopia bruker ikke politiet tid og ressurser på å etterforske narkotikakriminalitet, noe som utgjorde 19 prosent av anmeldelte forbrytelser i 2014. Nå er ikke forbrytelser alt politiet driver med, men på den andre siden er det godt dokumentert at mange av sakene i de øvrige kategoriene har sin opprinnelse i produksjon, smugling og salg av narkotika: våpenregler, utlendingsloven, vinnings- og voldskriminalitet har overlapp til narkoomsetning. Politiet koster 16,4 milliarder kroner i året, så en innsparing på 20 prosent frigjør 3,3 milliarder kroner. (Se fotnote 1)
  • Uttransportering: Mange utlendinger uttransporteres på grunn av brudd på narkotikareglene. Ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort, transporterte Politiet ut 865 narkotikakriminelle i perioden 2010 til august 2013. Om disse tallene har holdt seg omtrent på samme nivå, står dermed narkokriminelle utlendinger for mellom ti og femten prosent, og tilsvarende andel av utlendingsinternatet Trandum. Den samlede besparelsen her blir på 25-50 millioner kroner.
  • Domstolene: Narkosakene utgjør omtrent en femdel av politiets anmeldelser, men oppklaringsprosenten er uvanlig høy – over 84 prosent, mot omtrent 40 prosent i gjennomsnitt. Litt over halvparten er anmeldelser for besittelse og bruk, der det stort sett blir avgjort med bøter, mens halvparten er for brudd på straffeloven. Grensen går ved besittelse av mer enn to brukerdoser (les et intervju med enn mann som ble tatt med fem). Domstolene driver også med andre saker enn politiets straffesaker. Resultatet blir i hvert fall at omtrent en femdel av sakene i domstolene er narkotikasaker. Domstolene koster 2,3 mrd. kroner i året, så en reduksjon på 20 prosent frigjør 460 millioner kroner.
  • Fengslene: Staten bruker 4,5 milliarder på kost, losji og pass til de innsatte i norske fengsler, inkludert de andre delene av kriminalomsorgen, som soning med fotlenke, samfunnsstraff og behandlingsprogrammer mot narkotika og fyllekjøring. Dette betalte for omtrent 1,35 millioner overnattinger. Hvert døgn med spart fengselsstraff sparer samfunnet i snitt 3 300 kroner (se fotnote 2). I tillegg kommer tapte arbeidstimer som følge av at fangene sitter inne. I 2014 var 16 prosent av idømte ubetingede fengselsdøgn knyttet til narkotikaforbrytelser (se fotnote 3). Disse fengselsdøgnene koster til sammen 720 millioner kroner i året.
  • Utenlandsoperasjoner: Narkotika som omsettes i Norge, er i veldig liten grad dyrket og produsert her. Internasjonalt omtales narkotikahandel som det økonomiske limet i kriminelle nettverk, terrorgrupper og geriljaer. Store militære styrker, også i operasjoner der Norge deltar, settes inn for å bekjempe dette lukrative jordbruket. Her er summene gigantiske sammenlignet med i Norge. Dette kan gi besparelser i Forsvaret.

 

Politiet 3 300 000 000
Uttransportering 37 500 000
Domstolene 460 000 000
Fengslene 720 000 000
Avgifter fra narkopolet 720 000 000
Folkehelse, arbeidstilbud, behandlingsapparat, annen kriminalitet, forsvaret? Les videre!
SUM 5 237 500 000

 

 

Krigen mot narkotika har mislyktes. Bruk av narkotika bør avkriminaliseres, og det bør eksperimenteres med legalisering. Det fastslo et panel ledet av tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan (og hvor Thorvald Stoltenberg var med), i 2011. Siden har forbudsdebatten gått sin gang, i Norge og i verden.

At narkokrigen er kostbar, er alle enige om. Men går det an å regne ut hva vi sparer på å avblåse den? Om så bare i Norge? Eller er inntektene og kostnadene for sammenvevd med resten av samfunnet til at økonomene kan føre en meningsfull oversikt?

Flere legaliserer

Uruguay ble i 2013 det første landet som legaliserte salg og produksjon av marihuana. Flere amerikanske delstater har gjort det samme. I tillegg er bruk og besittelse av flere typer narkotika avkriminalisert i flere land de siste årene.

Som vårt forsøksvise regnskap for Narkotopia viser, er det vanskelig nok å beregne innsparinger for politi, domstoler og fengselsvesen. Her er et forsøk på å nærme seg et regnestykke for alt det andre.

 

Er det mulig? – Jeg tror det er vanskelig å få et meningsfullt regnstykke på dette. Dette handler jo om virkningen av forebygging, sier Mina Gerhardsen i Actis, en paraplyorganisasjon for rusorganisasjoner som er kritiske til legalisering.
– Det å beregne effekten av det som ikke skjer på grunn av arbeidet mot narkotika er vanskelig, sier hun.

Det er for så vidt også de som er for positive til legalisering enige i, men med litt andre fortegn.

– Det å se på kronene som brukes på å opprettholde rusforbudet alene, blir litt meningsløst. Det interessante er hva det blir relativt til det vi kunne hatt, sier mannen med det i denne sammenheng passende navnet Ole Røgeberg.

Det å se på kronene som brukes på å opprettholde rusforbudet alene blir litt meningsløst.

Ole Røgeberg, seniorforsker ved Frischsenteret, UiO

Han er økonom og seniorforsker ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo. Et av de store uvisse områdene er om et frislipp ikke bare kan føre til innsparinger for staten, men fortjeneste. Noen har riktignok forsøk å gjøre noen antagelser. Røgeberg har gjort det han selv kaller «serviettberegninger», for å se hvilke kostnader man kan spare om man legaliserer cannabis.

 

Inntekter fra narkopolet. Han har derfor gjort et tankeeksperiment. Han påpeker det er umulig å overføre direkte til virkeligheten, men det illustrerer et viktig poeng: I et system med forbud er stoffet dyrt fordi det er vanskelig å produsere. Alle ledd må ha høyt risikotillegg fordi de alltid står i fare for å bli arrestert, og produksjonen og frakt må skjules. Det er rett og slett et ineffektivt marked. Hvis man kunne solgt samme mengde til samme pris på et statsmonopol, derimot, ville produksjonskostnadene være en brøkdel av de illegale og avgiftsinntektene betydelige. Et slikt “narkopol” ville bety at vi ikke bare sparte utgifter i politi og rettsvesen, men også flyttet penger fra narkotika-dealernes klør til Skatteetatens.

Røgeberg vil ikke overdrive hvor store inntekter staten kan se for seg.

– Røffe anslag sier at dette ikke er store tall. Men det er noe. Men som statsinntekter er det neppe like viktig som det at vi på denne måten reduserer illegal aktivitet.

Men det er noe. Basert på ulike anslag på mengden av cannabis som brukes i Norge, har han kommet til at staten kan tjene 720 millioner på avgifter fra salg av hasj.

Samtidig påpeker han at ikke alle utgiftene for politiet vil forsvinne, ettersom det fortsatt kommer til å eksistere smugling.

– Når det er snakk om alkohol, så stopper vi folk på Svinesund hele tiden, og det står tollere på Gardermoen. Det er fortsatt etterforskning for å stoppe smuglersprit og hjemmebrent-produksjon.

 

Hva med tollen? Hvor store utgifter man kan spare hos tollvesenet, er vrient å bli klok på. Hans Olav Melberg, førsteamanuensis i helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo, forsøkte for ti år siden å gjøre grove beregninger av kostandene ved å opprettholde narkotikaforbudet. Han landet til slutt på to milliarder kroner.

Hvordan skal du regne prisen av en tapt ungdomstid?

Mina Gerhardsen, Actis

Det er hans beregninger Røgeberg har bygget videre på. Men Melberg valgte å ikke ta med eventuelle besparelser for tollvesenet, ettersom det var umulig å beregne hvor mye av tiden som tollere brukte på narkotika.

 

Mer eller mindre bruk. Et annet stort usikkerhetsmoment for økonomene i Narkotopia er hvor mye narkotika folk kommer til å bruke hvis det blir lovlig. Årsaken er det som kalles substitusjonseffekten: Når narkotika blir mer tilgjengelig, vil det til en viss grad erstatte alkohol. Om narkotikaproblemer koster oss hundre millioner i dag, vil det derfor ikke nødvendigvis bli dobbelt så mye om folk bruker dobbelt så mye narkotika.

Mange ressurser, både hos politi og helsevesen, går med til alkoholrelaterte problemer, fra slåssing på byen og fyllekjøring til vold i hjemmet. Alkoholisme og alkoholbruk koster også mange, mange arbeidsdager og medfører mange kostbare feiltrinn i arbeidslivet. Men noen av de samme effektene vil gjelde narkotika. Om narkotikakonsum erstatter noe av alkoholkonsumet vil miksen av disse kostnadene endres. Hvordan?

Økonomene må skrive et stort spørsmålstegn inn i regnearket også her.

 

Alt som kan beregnes.  Mina Gerhardsen i Actis har ikke troen på noe stor substitusjonseffekt:
– Vi har ingen forskning som tyder på at cannabis erstatter alkohol. Om vi ser på Colorado i USA, hvor de har legalisert marihuana, så har de ikke bare høyest forbruk av marihuana, de har også blant det høyeste alkoholkonsumet i landet. Sannsynligvis kommer marihuanabruken i tillegg til alkohol. Tall fra svensk forskning viser at de som jevnlig bruker cannabis også har et høyere alkoholforbruke enn andre, sier hun.
            Det er betydelig retorisk strid om disse tallene. Men om Gerhardsen har rett i at legalisert narkotika bare kommer på toppen av andre rusmidler, blir effektene på samfunnet ved økt cannabisbruk store:
– Faren for frafall i skolen øker. Hva koster frafall fra skolen samfunnet? Risikoen for å havne på trygd øker. Vi ser økte tall for behov for behandling. Skal vi regne på det? Skal vi regne på forskjellen i kostnad mellom tidlig intervensjon og hasjavvenningsprogram fremfor å vente til det blir et skikkelig problem, spør hun.

Det skulle vi gjerne regnet på, men det er vanskelig så lenge ingen er enige om i hvilken grad substitusjon vil slå til. Men en effekt som ikke avhenger av det, er at et narkopol vil kunne kontrollere kvaliteten på en annen måte. Som Melberg sier:

– Staten kan stille med renere stoffer.

Med mer kunnskap og mindre variasjon i styrken på stoffet, vil det være letter å unngå overdoser. Et narkopol kan også brukes til å sette inn tiltak mot avhengighet fordi man kan komme i kontakt med brukerne. Modellen er allerede i bruk: Staten regulerer salg av en del rene, destillerte narkotikaer over disk via en ordning som kalles medisiner på apoteker.

 

Ikke direkte sunt. En tilsvarende, uviss effekt er på folkehelsen. Igjen er alkohol ganske utvetydig blant de mest usunne rusmidlene, med blant annet sterke koblinger til kreft og psykiske problemer. På den andre siden er ikke kokain og cannabis direkte sunt. En liberalisering vil også kunne ha en ujevnt fordelt effekt: Mens folk flest kanskje blir litt sunnere ved å erstatte noe alkoholbruk, kan det hende at de som allerede bruker relativt mye rusmidler, blir enda mer usunne ved å bruke enda mer og blande rusmidlene. Hva blir prisen på det?

– Vi mener de menneskelige kostnadene og samfunnskostnadene vil øke. Men det er vanskelig å sette tall på det for de som blir avhengige. Hvordan skal man beregne kostnaden av en tapt ungdomstid, spør Gerhardsen.
– Vi mener det er viktig at politiet jobber med forebygging, fordi det kutter kostander for mennesker og samfunnet på sikt.

Men forebygging trenger ikke være holdningskampanjer. Den norske alkoholpolitikken har to hovedprinsipper: å få tilgjengeligheten ned og prisene opp. Dette har vært en dundrende suksess. Blant de 33 OECD-landene var Norge på 30. plass i alkoholkonsum i 2013, med kun Mexico, Israel og Tyrkia bak oss. Østerrikere, estere og franskmenn drakk opp mot dobbelt så mye. Danskene, som har valgt en annen vei, har 60 prosent høyere forbruk enn nordmenn. Med et narkopol vil staten kunne bruke de samme virkemidlene på narkotikaområdet, og da sannsynligvis med lignende effekter: Redusert bruk.

Det ser ut som om det blir overtid for de ansatte i regnskapsavdelingen i finansdepartementet i Narkoptopia, også i kveld.

 

 

Fotnoter:

1. Den nye straffeloven skiller ikke mellom forseelser og forbrytelser, og dermed skiller heller ikke den nylig publiserte straffesaksstatistikken for 2015 mellom disse. Dette er derfor basert på 2014-tall.

2. Her er det mange kompliserende faktorer – for eksempel er noen av overnattingsdøgnene varetektsfengsling – så vi regner her under den antagelsen at disse fordeler seg jevnt mellom narkotika og andre forbrytelser.

3. Kriminalomsorgens årsstatistikk 2014. 1 608 av 10 252.

Annonse