Annonse
00:01 - 22. januar 2016

Hus uten utsikt

Bygging av litteraturhus er spetakkelrettet kulturpolitikk, mener samfunnsgeograf.

Koselig med peis: Knut Nærum sier ja, enten det er et litteraturhus eller et bibliotek som ber ham komme. Her snakker han om krimbøker fra 1800-tallet, blant vedkubber og bruktmøbler på Litteraturhuset i Moss. Foto: Christian Tunge
Annonse

Mønsteret er velkjent. Først åpnes litteraturhuset, med champagnesmell, brask og bram. Neste år, og året etter, og året etter der, dukker husets sjef opp i pressen: Nedleggelse truer, kommune, fylke og stat må på banen med pengestøtte.

– Bygging av litteraturhus er ikke fremtidsrettet kulturpolitikk. Det er eksplosjons- og spetakkelrettet kulturpolitikk som låser budsjettene for 75 år fremover i kommuner som bygger husene, sier Karl-Fredrik Tangen, samfunns­geograf ved Høyskolen Kristiania.

– Litteraturhusenes fødselshjelpere er veldig positive og entusiastiske i den første tiden. Men de kan ikke påregnes å være med for evig. Driftsperioden, der endene skal møtes, krever andre egenskaper, sier kulturforsker Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«President Xi går vanligvis for å være en utmerket strateg. Derfor må det være ubehagelig for ham at han nå har havnet i et uføre der han kan bli tvunget til en militær inngripen…»