En liten fisks historie

Tar du bussen nedover Nesodden i den lave morgentåken, hopper av på et stopp omgitt av frosne jorder og så går 25 minutter inn i skogen, kommer du til et mongolsk nomadetelt. Der bor Robin Aleksander Pedersen. Han er en mann i starten av tredveårene, for anledningen kledd i en brun fleecevest, caps og sorte joggesko, tross den dype og bløte snøen. Her ute bor han. Dels for å være nær barnet sitt, som til vanlig bor hos moren i nærheten, dels for å spare penger for å betale kredittgjelden sin. Om morgenen står han opp og fikser seg i speilet han har hengende fra taket i teltet, før han drar til jobben i hjemmesykepleien.

– Hendelsene er ikke grunnen til at jeg bor her i teltet. Men de er en del av grunnene til den posttraumatisk stress-reaksjonen, sier han når Morgenbladet kommer på besøk.