Annonse
00:01 - 15. januar 2016

Berge Furre (1937—2016)

Berge Furre var selv en del av vårt radikale demokratis historie. Og han skrev historien.

Levende historie: Berge Furre gjorde en fin innsats for en klokere befolkning. Her på valgmøte i Sosialistisk venstrepari (SV) i 1981. Foto: Sigurd Eidsøren / VG
Annonse


Berge Furre er død. En epoke i norsk historie er over. Han var selv en del av Norges moderne historie, av vårt radikale demokratis historie. Og han skrev historien. På et lekende lett nynorsk. Til å bli klok av for hele det norske folk.

Berge Furre. En hel nasjonalsang bare i navnet. Født på Sjernarøy og oppkalt etter sin far, ingeniør Berge Bergesen Furre. Så her er det granitt i flere ledd. Faren døde da Berge var 14 år, og han fikk utviklende tid og reiser med sin enslige mor Else. Hun giftet seg i 1961 med Senterpartihøvdingen Elisæus Vatnaland fra Bokn og var sekretær for Senterpartiets Stortingsgruppe i flere år.

Berge Furre. Barndom og røtter i Rogaland. Etter hvert radikal og søkende student i Oslo. Han begynte å studere teologi ved Universitetet i Oslo etter artium fra Oslo Katedralskole. Han meldte seg inn i Sosialistisk Studentlag og det ble mye politikk etter hvert. Han var partisekretær i det nystartede SF fra 1961 til 1964, men gikk tilbake til studiene som han fullførte som cand.philol. i 1968 med fagene statsvitenskap, historie og kristendomskunnskap. Hans akademiske karriere ble sterkt infiltrert i den politiske: i 1971 både nestleder i Sosialistisk Valgforbund (forløperen til SV) og universitetslektor og senere dosent i historie ved det splitter nye Universitetet i Tromsø. Han var svært sentral i kampen mot EEC og folkeavstemmingen i 1972, og ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland i 1973. Som leder av landbrukskomiteen var han en drivkraft for opptrappingsvedtaket: bøndenes inntekter måtte svare til et gjennomsnitt av industriarbeiderlønn.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse