Annonse
00:01 - 22. januar 2016

Ane Farsethås: Litteraturhus løser ikke alt

Et litteraturhus er hverken en distriktspolitisk, kulturell eller økonomisk trylleformel, skriver Ane Farsethås.

Illustrasjon: Helene Egeland
Annonse

Da Litteraturhuset i Oslo åpnet i 2007, manglet det ikke på kritiske røster. Morgenbladet spurte i forkant hvorfor forfattere og lesere på død og liv skal møtes hele tiden, og i Klassekampen fryktet Bendik Wold at stedet kunne bli «klamt og fjetrende monokulturelt». Før Litteraturhuset Bergen åpnet, laget Morgenbladet forsidesak på skepsisen som rådet i deler av det litterære miljøet.

 

Ni år etter har det meste av kritikken stilnet. Litteraturhusene er ikke bare publikumssuksesser, de er også blitt en del av den litterære infrastrukturen. «Vi må rett og slett være både Morgenbladet og VG hvis vi skal forsvare vår stilling», sa daglig leder Aslak Sira Myhre da Litteraturhuset i Oslo åpnet. Og slik er det blitt: Husene fungerer som kulturelle vekselstasjoner, med både brede og smale spor, og med mange bevis på at nisjearrangementer fyller minst like godt som bokbad.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse