Annonse
00:00 - 18. desember 2015

Ulrik Eriksen: Bilavgifter og miljøpolitikk

Det er ikke dieselbilene, men politikernes skjødesløse omgang med engangsavgiften som forgifter luftveiene våre, skriver Ulrik Eriksen.

Annonse

Å lage miljøpolitikk av nybilsalget er som å fjerne luften fra en halvfull ballong ved å klemme litt på den. Presser man et sted, flyttes luften bare over i den andre enden. Denne uken frarådet Ap Oslo-folk å kjøpe dieselbil i et håp om å gjøre byluften bedre. Men følger folk oppfordringen, vil trolig det motsatte skje. Den nye generasjonen bensinbiler slipper nemlig ut dramatisk mer svært helsefarlige partikler enn nye dieselbiler. Mer om det litt senere. Først må vi tilbake i tid. For hvordan har en såkalt miljøpolitikk kunnet gjøre byene våre til inkubatorer for luftveissykdommer og hjertelidelser? Syndebukken er 60 år og heter engangsavgiften.

Vinteren 1955 var det fremdeles fabrikkpiper, og ikke eksosrør, som forpestet byluften her i landet. Samtidig sto norsk økonomi på kanten av en valutakrise. Underskuddet i handelsbalansen nærmet seg 5 prosent av BNP og spiste seg raskt inn på valutareservene til Norges Bank. I all hast introduserte Gerhardsen-regjeringen de såkalte februar-tiltakene. Foruten en kraftig økning av rentenivået, ble det innført 10 prosents importavgift på alle kjøretøy, deriblant personbiler. Det vi i dag best kjenner som «engangsavgiften», var født.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse