00:00 - 04. desember 2015

Slotnæs: Sløv satire

Den som ler sist, ler ikke alltid best, skriver Marit K. Slotnæs.

Da jeg endelig klikket på lenken til det nå så mye omtalte innslaget i P2-programmet Salongen, det som inneholder «frekk» kryssklipping fra Asle Tojes opptreden i Dagsnytt atten i samme kanal, så tok det faktisk flere minutter før jeg skjønte at det var den bleke monologen til den unge og for meg helt ukjente Jørgen Strickert alt bråket dreide seg om. Folk som ikke er faste Salongen-lyttere, og som ikke har tid eller tålmodighet til å høre 15 minutter sammenhengende, kan gå glipp av at dette er humor.

 

Ikke dermed sagt at nyhetene ikke kan være morsomme, og at det politiske språket ikke av og til er latterlig. Ingen kan for eksempel lenger bruke ordet «robust» uten at det er et tydelig humorsignal. Da nyheten om Kringkastingsrådets anbefaling til NRK om å bygge opp et satiremiljø med ståsted på høyresiden, tikket inn i forrige uke, «for på den måten å bidra til et større mangfold i Humor-Norge», var det mange som trodde at det var satire. Et samlet råd fastslo, etter behandlingen av klagene som var kommet inn på Salongen-innslaget, at satiresjangeren i NRK generelt har en venstrevridd slagside. Men krangelen mellom NRK og noen sentrale debattanter som nå sier nei til å stille opp i statskanalen, dreier seg ikke om humorfaglige virkemidler, men om folkeskikk, balanse og redelighet i dekningen av tidens store spørsmål.

Annonse