Samtid

Oss masseutryddere

Mennesket er i ferd med å utslette alt liv på jorden, skriver Elizabeth Kolbert i boken Den sjette masseutryddelsen. Den femte masseutryddelsen var for 66 millioner år siden, da dinosaurene døde etter et meteornedslag på Yucatán-halvøya, så det er temmelig store ting vi har skylden for, ifølge Kolbert. Med vår fremferd i landbruket, gjennom industriell revolusjon og globalisering har vi ødelagt livsgrunnlaget for våre medskapninger. Ulike pattedyr, fisker, fugler og insekter utryddes nå 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, og ti ganger raskere enn vitenskapen til nå har trodd.

Samtidig, i Norge denne uken: NHO-sjef Kristin Skogen Lund krever at den nye norske flyseteavgiften må utsettes. De 88 ekstra kronene flyturen vil koste oss forbrukere, skal visstnok handle om «tusenvis av arbeidsplasser». Slik går dagene: nødvendige klimatiltak rotes bort i interessekamp og politiske markeringer.

Det er fascinerende hvor lite vi selv forstår av vår egen kortsiktighet, og hvor vanskelig det er å få oss til å endre forbrukeradferd. Ikke før huset står under vann, før vi får resistente E. coli-bakterier på tallerkenen, reagerer vi. Og selv ikke da. Hva disse kognitive skylappene skyldes, kan muligens biologene forklare best. For eksempel beskriver biologen Terje Bongard godt hvordan «gamle følelser» og overlevelseshjernen fra tidligere stadier i menneskets utvikling, styrer oss til å karre oss til mest mulig. Storkonsumenten er biologisk nedfelt i oss.

Den sjette masseutryddelsen er en bestselger. Samme type gjennomslag har debatten rundt antropocen – ordet betyr «menneskets tidsalder» – fått. Brått kom denne «tabloide» vekkeren fra fagfeltet geologi, der forskere så på konsekvensene av radioaktivt nedfall, kunstgjødsel – og til overmål hadde funnet en ny «bergart» av plast. Mennesket har satt så dype spor etter seg i jordslag og isbreer at vi går ut av epoken holocen og inn i antropocen, sier forskere i dag. Slike perspektiver, på millioner av år, gir en pedagogisk dramaturgi til klimadebatten. Det gir en sterk kontrast til hvor smått det er, de 88 kronene som det krangles om rundt flyet – utslippsverstingen. Vi vet alle at vi på sikt må ofre langt mer enn en flyseteavgift på en snaue hundrelapp. Vi må gå reelt ned i levestandard.

Det er tegn nå på at perspektivet i klimadebatten skifter, vi får «store begreper» som utvider forståelsen av tid. Det trenger vi nok, for vi har problemer med å forstå at rammen om livet ikke kan være 80 år, vårt lille individuelle liv. Ja, vi kan ikke engang ta inn over oss at det moderne biologiske mennesket, cirka 200 000 år gammelt, bare er en døgnflue i jordens historie.

LL

Mer fra Samtid