Annonse
00:00 - 24. desember 2015

Om lys og mørke

21.12.15. Solen snur. Årets korteste dag.
Annonse

Vintersolverv

Alle bildene er fotografert 21. desember i Oslo, fra soloppgang kl. 09.18 til solnedgang kl. 15.12.

Vi er visst varmesøkende, vi mennesker. Det har jeg lest. At vi vender oss mot lyset, vokser med lyset. Som planter. Men svart stiger natten frem, og morgenen også. Den kommer som et blålig mørke, før noe demrer. Lyset får sin tilmålte tid. Så vokser mørket igjen. Den korteste dagen i året er nesten drømmeaktig. Jeg vet ikke om målet er nådd eller om tiden er i ferd med å renne ut.

Noen blir nesten skilt hvert år på denne tiden. Eller sykmeldt, eller bare deprimert. Inntil årene avtegner et mønster som gjør følelsene mindre viktige. Slik er det hvert år, kan de omsider si, for de vet at tanker om skilsmisse og uførhet virker hodeløse og overilte straks sommeren nærmer seg.

Hvem søker mørket? De som har noe å skjule, de som ikke strekker seg mot lyset, men som løfter hodet, åpner blikket og senker skuldrene straks lyset svinner. Etter som mørket brer om seg, blir de klarere, tydeligere, roligere. Forstillelsens sommergalskap er forbi. Det skarpe blir mykere, menneskene blir færre, de uventede møtene sjeldnere, gatene tømmes, lydene dempes.

Og været. Været avløser liksom sinnsbevegelsene, de får hvile seg, været overtar. Eller kanskje det bare er et samsvar. De kan gå i regn og vind og snø. Lenge. Dekke seg til med ull, støvler, hyre, bli kalde. Kjenne luften bite. Fjernt fra klam varme og svette dager med påtrengende lykke og liv i leiren.

De ruster seg til våren. Når lyset faller over dem og blottlegger alle lyter. Selv skygger de unna. I den heftige vårløsningen blir de som nyfødte, nesten hudløse kattunger med gjenklistrede øyne. De glipper og myser med øynene. Den lyse årstiden er for de oppreiste, tenker de. Og i mørket blir alle katter grå.

Blant de oppreiste er det flere som synes at de avtar i løpet av høsten og den begynnende vinteren. Det skjer gradvis, de ser det ikke komme. Det begynner med den samme roen, en avstemt klarhet. Arbeidslyst. Konsentrasjon. Så blir dagene kortere og bevegelsene tregere. Mørket siver inn i dem før de en dunkel dag sitter bøyd over seg selv. Jeg er blitt lut, sier en av dem. Noe kjennes søvnig eller ufritt, han lurer på om det er tilværelsen eller han selv som er trøtt og ufri. Han vil ikke ut. Han kompenserer for lutheten med å lete etter lyskilder.

Den som var en Lydia Erneman. I Rune Christiansens univers. Der trærne rødmer av høst i slake åser, luften ligger frostblå over skar og snøskavler, rognen er nesten svart, himmelen hvit. Der lyset og mørket stiger frem og trer tilbake og Lydia ser vekslingene og tenker at tiden er blind. «Året gikk, tiden bar på en egen letthet som ikke lot seg slette ut. Alt det ordinære gjentok seg […] alt ble rekapitulert, alt fornyet seg. Og så vendte våren omsider tilbake.»

En morgen utpå nyåret kommer jeg til å si høyt: «Så lyst det er.» Og lyset er ikke truende, det letner rundt meg. Jeg kommer til å lure på om naturen har gått til hodet på meg, for ord som «sevje» og «forløsning» og «oppvåkning» glipper ut. I fjor sa jeg til og med: «dette lyset er mektig og livgivende». Inntil vårløsningen ble for voldsom. Den gamle motstanden meldte sin ankomst. Kattungen i meg søkte inn i skyggen og famlet etter varme der i stedet. Jeg lengtet etter det hvite i det mørke, etter vintersolverv, når du ikke helt vet om noe begynner eller noe tar slutt. Når en vrimmel av Rune Christiansens snøfnugg legger seg over ansiktet ditt: «deilig, friskt, helt levende, ingen viderverdigheter.»

 

Hanna Dahl debuterte i høst med novellesamlingen Rønneimperiet. For den ble hun nominert til Brageprisen.

Sitatene er fra Rune Christiansens roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv, Forlaget Oktober 2014.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Valgvinnerne ble det rurale veipartiet Senterpartiet og det urbane anti-veipartiet De Grønne. Trolig aner vi her et frempek mot neste stortingvalg, hvor klima- og miljøpolitikken…»