Annonse
00:00 - 24. desember 2015

... Men forbrukerne jubler

Delingsøkonomien kan bli en like stor utfordring for arbeidslivet som fallende oljepris og flyktningene, skriver Aslak Bonde.

Annonse

Det er ikke ofte toppledere eller politikere innrømmer at de ikke vet hva de skal mene. Men NHO-sjef Kristin Skogen Lund gjorde nettopp det på forsiden av Dagens Næringsliv mandag. Hun fortalte at både hun og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) famler når de blir bedt om å ha en holdning til den nye delingsøkonomien. Selskaper som Uber og Airbnb gjør taxitjenester og overnattinger billigere, de sørger for at samfunnsressursene blir bedre utnyttet, men de kan også undergrave eksisterende bedrifter og ta faste jobber fra folk.

 

For det regulerte arbeidslivet og for den norske samfunnsmodellen er det en enorm utfordring når det oppstår virksomheter uten vanlige arbeidsgivere og arbeidstagere. Så svimlende er perspektivene at det passer godt å belyse dem ved et årsskifte der usikkerheten om fremtiden er større enn på lenge.

Bekymringene knytter seg blant annet til en oljepris som fortsetter å falle. Selv om eksportbedriftene utenom oljevirksomheten går bra, antas det at arbeidsledigheten vil fortsette å øke neste år. Enda mer utfordrende er det at det i årene fremover skal finnes arbeidsplasser til det rekordstore antallet flyktninger som har kommet hit til landet. Vi vet allerede at det dreier seg om titusener, men UDI planlegger for at det neste år kan komme så mange som 100 000 nye flyktninger.

 

Det blir vanskelig å finne jobbene, men enda vanskeligere å finne dem i et regulert arbeidsliv med akseptable lønns- og arbeidsvilkår. Sannsynligheten er stor for at tilbudet av ny arbeidskraft vil øke omfanget av sosial dumping, redusere innflytelsen til arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene, og dermed også minske betydningen av samarbeidet mellom staten og partene i arbeidslivet.

Likevel, dette er utfordringer samfunnet har møtt før. Etter at EU og EØS ble utvidet østover i 2004, var arbeidsinnvandringen til Norge rekordstor. Det ga problemer i mange bransjer, men de er blitt møtt med et vell av tiltak som langsomt begynner å virke. Delingsøkonomi, derimot, er radikalt ny. Definisjonene er mange, men det revolusjonerende, i et organisasjons- og styringsperspektiv, er at markedene slik vi kjenner dem opphører å eksistere. Kjøpere og selgere av en vare eller tjeneste lager hvert sitt marked. De finner hverandre ved hjelp av en app eller et dataprogram som erstatter meglere og tradisjonelle markedsplasser. De nye tilretteleggerne har ikke andre oppgaver enn å drifte dataprogrammer, foreslå priser og minske risikoen for kriminalitet og lureri.

 

De som tilbyr en vare eller tjeneste, kan være profesjonelle, slik enkelte Uber-sjåfører er, men det vanligste er at de tilbyr seg når det passer dem. Av og til leier de ut hus eller hytte, andre ganger bil, eller de deltar i en byttetjenester som måltider, småreparasjoner eller utleie av verktøy. De tjener en del penger, men ser ikke på seg selv om selvstendig næringsdrivende.

Et fellestrekk for delingstjenestene er at det leies ut noe som allerede er betalt for. De profesjonelle er derfor dømt til å tape priskonkurransen. En hotelleier og en taxisjåfør må investere store summer før de har noe å tilby. Store deler av det etablerte næringslivet er følgelig skeptisk til delingsøkonomien. Den fører til at prisene for varer og tjenester blir kunstig lave. Kunstig fordi det i lengden ikke er mulig å levere varer og tjenester uten å investere i nytt materiell eller ny kunnskap. For arbeidstagerorganisasjonene er det dypt problematisk at de som engasjerer seg i delingsøkonomien, er deltidsarbeidende og ikke forholder seg til noen av reglene i arbeidslivet.

 

Men forbrukerne jubler. De nye delingstjenestene er ikke bare mye billigere enn de profesjonelle alternativene. De begynner også å bli superenkle å bruke. Ta bildelingstjenester som eksempel: Bruker du et utleieselskap, må du dra til et kontor for å hente bilen. Når du kobles med en utleier på nettet, finner du en som bor i nærheten og er villig til å kjøre deg i møte. Moralsk sett er det også ypperlig at man bruker andres bil, i stedet for å kjøpe en egen.

Kravet om å regulere delingsøkonomien er foreløpig ikke så høylytt. Sjefen for Abelia, NHO-foreningen for teknologibedrifter, etterlyste diskusjonen i en artikkel i Agenda Magasin i oktober i år. Men Håkon Haugli fikk lite respons. De fleste er like rådville som Kristin Skogen Lund. Den tvilen kan neppe vare lenge. Delingsøkonomien er drevet av en teknologisk utvikling som går fortere og fortere. Neste år kommer diskusjonen om reguleringer til å starte.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt