Annonse
00:00 - 11. desember 2015

Melding til alle humanister

Regjeringen varsler tidenes første stortingsmelding om humaniora. Er det nå litteraturvitere endelig skal forstå hva de kan bli?

Nye svar i 2017: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil utrede hvordan kvaliteten på hvordan humanistisk forskning kan heves og hvordan humanistisk kunnskap best kan brukes til å løse samfunnsutfordringer. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

– Spørsmålet «hvorfor skal vi ha humaniora?», det er vi ferdig med. Men hva vil vi med humaniora?

Det er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som spør. Svaret begynner han å utforme på nyåret. Da starter arbeidet med den første stortingsmeldingen for de fagene det gjerne refereres til når noen sier «ubrukelige akademikere»: Litteraturvitenskap, sosialantropologi, språkfag, historie og så videre – såkalt humanistiske fag.

– Det er viktig å si at vi ikke inviterer til en akademisk debatt om humanioras egenart, sier Isaksen.

– Det kommer vel likevel til å ende som en akademisk debatt om humanioras egenart?

– Haha, men det er akkurat det! Jeg forsøker å ta det et steg videre. Gitt at disse fagene er viktige, hvordan hever vi kvaliteten på forskningen, hvordan bruker vi humanistisk kunnskap til å løse samfunnsutfordringer?

– Det har vært en lang debatt som jeg nå mener fortjener et politisk svar.

 

Humaniora i flyktningkrisen. Ingen er så selvreflekterende, og så selvkritiske, som humanistene. Debatten har gått i årevis om fagenes marginalisering i budsjettene, om studenter som forlater fakultetene i hopetall, og om deres anstrengte forhold til begrepet «nyttig».

– Det finnes en god og det finnes en primitiv nyttediskusjon. Den primitive er å diskutere hvordan et fag må forandre sin egenart for å være til kortsiktig nytte. Det mener jeg er en grøftekant, sier Isaksen.

– Det interessante er: Gitt et fagområdets egenart, hva er dets relevans?

Melding til Stortinget 

Regjeringens verktøy når den ønsker drøfting av et tema, uten at det fremmes konkrete forslag om vedtak eller lovendringer. Da utarbeides en rapport – en Stortingsmelding – der status, utfordringer og veier videre for saksfeltet skisseres.

Kilde: Stortinget.no

Fjorårets Fritt Ord-rapport «Hva skal vi med humaniora?» var foreløpig siste milepæl i debatten. Den konkluderte med at humaniora er beredskapskunnskap – innsikt og metoder man kan og må dra nytte av når nye situasjoner oppstår. Isaksen har sans for begrepet, og nevner to aktuelle områder: Flyktningkrisen gjør kultur- og språkkompetanse viktigere enn noensinne, og klimakrisen gjør det tvingende nødvendig å forstå hvordan de løsningene naturviterne kommer frem til, kan implementeres.

Statsråden vil si lite om meldingens innhold ennå, den skal legges frem i 2017. Men han skisserer flere spørsmål den skal forsøke å svare på. For eksempel rapporterer humanister oftere enn andre at de føler studiene ikke var relevante for jobben de har.

– Skal vi da ha en politisk plan for å opprette flere arbeidsplasser for humanister? Eller skal vi synliggjøre kompetansen de har bedre? Jeg mener det siste er veien å gå, sier han.

– Næringslivet i Norge sier at de gjerne vil ha ingeniører, men enda mer vil de ha ingeniører som snakker tysk. Humaniorakomponenter kan være relevante i flere forskjellige utdannelser. Det er et veldig interessant spor å følge.

 

Ønsker flere arenaer. – Dette blir spennende. I en verden som forandrer seg raskt, forandrer markedene seg like raskt. Det sentrale da er å forstå mennesket bedre – meningsdannelse, adferd, motivasjon. Det er ting du ikke nødvendigvis lærer på business school, sier Idar Kreutzer, leder for Finans Norge og medlem av Universitetet i Oslos styre.

Kreutzer er en av dem som snakker ofte og varmt om humanioras betydning for norsk næringsliv, og derved en av dem Isaksen vil ha innspill fra. Kreutzer mener humanister må bli flinkere til å innse hva de faktisk kan, og eksemplifiserer med både Iphone og finansteknologi:

– Teknologiene tar utgangspunkt i hvordan kunden opptrer. Et eksempel er Vipps-løsningen til DNB, mens Iphone redefinerte hva en telefon er, hva vi bruker den til. Utgangspunktet for begge er å forstå kundens adferd, sier han.

– Jeg tror humanioramiljøene selv har godt av å bli minnet på hvilken betydning de har, slik at de åpner opp og blir enda mer inviterende for å skape arenaer for slike tanker.

 

La oss gjerne vies oppmerksomhet, både for å få frem de sterke sidene ved våre fag, og de områdene der vi trenger å tenke nytt.

Anne Kristine Børresen, dekan ved Humanistisk fakultet, NTNU

Oppmerksomhetssugen. Også humanistene selv er begeistret. Dekan Anne Kristine Børresen ved Humanistisk fakultet på NTNU i Trondheim kaller ideen om en stortingsmelding «strålende»:

– Vi lever i en tid med krav om umiddelbar samfunnsrelevans av forskningen. Vi humanister har opplevd i mange år at andre forskningsmiljøer, som teknologi og medisin, får mye større oppmerksomhet og muligheter til å søke midler, sier hun.

– Det ser vi for eksempel i Horisont 2020 fra EU. En egen melding vil gi våre fag en annen type oppmerksomhet.

– Det er kanskje ikke en udelt glede. Dette vil også bli et kritisk blikk på det dere driver med?

– Jo da, men det ser ikke jeg mørkt på. La oss gjerne vies oppmerksomhet, både for å få frem de sterke sidene ved våre fag, og de områdene der vi trenger å tenke nytt, sier dekanen.

 

Mer arbeidsdeling i vente. Nettopp humanistenes labre suksess i konkurransen om forskningsmidler fra EU er en av grunnene til at Isaksen vil lage stortingsmelding. Han ser ingen grunn til at norske humanister, for eksempel latinforskerne ved NTNU, ikke kan være verdensledende. Men kanskje er ressursene spredt for tynt?

– Det er relevant å se på arbeidsdeling, og da i et nordisk perspektiv. Kanskje er det noen ting vi også kan fordele mellom nordiske institusjoner, sier Isaksen.

– Kan humaniora blir den nye oljen?

– Kremt. Tja. Det kan helt sikkert ikke bli den nye oljen, ler ministeren.

– Men det er jo ikke sant, det Yngve Hågensen pleide å si om at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre. Man kan i teorien det, om folk reiser fra hele verden for å bruke norske frisører. Og vi kan også leve av humaniora, om enn ikke av humaniora alene.

Arbeidet med meldingen begynner i januar.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse