Annonse
00:00 - 24. desember 2015

Jomfrufødsel bekreftet

Det skjedde i de dager at det gikk ut en pressemelding fra New York om at all verdens grammatikk er medfødt.

Julestemning: Lingvist Noam Chomsky (til høyre) mener vi alle har en medfødt grammatisk forståelse. Nå har han fått en julegave fra en gruppe forskere. ⇥⇥Fotomontasje: Morgenbladet/basert på maleri av Matthias Stomer
Annonse

Noam Chomsky

  • Født 1928. Amerikansk lingvist og politisk aktivist. Verdens mest siterte nålevende akademiker.
  • I Syntactic structures (1957) bereder Chomsky grunnen for den generative lingvistikken. Han skriver at grammatikken styrer seg selv, og at den er uavhengig av hva vi har lært at ordene betyr.
  • Bokens mest kjente argument er setningen Colorless green ideas sleep furiously, som er grammatisk korrekt – og på samme tid fullstendig meningsløs.
  • I en anmeldelse i det velrenommerte tidsskriftet Language ble Syntactic structures umiddelbart betegnet som en revolusjon, og i tiårene som fulgte har Chomskys teori vært stridskjernen i det som er blitt kalt «de lingvistiske krigene».

Tendensiøse overskrifter og ingresser til side: Det er høytid i språkforskerland. Rett etter andre søndag i advent publiserte fem vise kvinner og menn fra New York University en artikkel i tidsskriftet Nature Neuroscience. Forskerne mener de har bevist Noam Chomskys omstridte teori om at alle mennesker har en medfødt språkevne. De har utsatt en gruppe mennesker for forskjellige serier av ord – samtidig som de har målt testpersonenes hjernebølger – og mener å ha bevist at vi alle «lager mening ut fra en serie av ord fordi hjernene våre kombinerer dem som bestanddeler hierarkisk – en prosess som reflekterer en ‘intern grammatikkmekanisme’». Universitetets presseavdeling er litt tydeligere: «Chomsky hadde rett».

 

Jomfruspråket. Med ett var forskerne omgitt av en hærskare, for slikt skriver man ikke uten å starte en (verbal) slåsskamp. Chomskyansk lingvistikk har nemlig en egen evne til å splitte. I snart 60 år er den blitt hausset opp og sablet ned. Men hva er det de krangler om?

Chomskys hovedpåstand i boken Syntactic structures (1957) var at mennesker har en egen språkmodul i hjernen, en medfødt evne som bare venter på å bli forløst. Dette kunne blant annet forklare hvorfor barn i alle kulturer lærer språk på mer eller mindre nøyaktig samme tid. Ideen om språket som jomfrufødsel ble kalt en revolusjon. Lingvister fra fjern og nær fant frem gull, røkelse og myrra, og Chomsky fikk en drøss disipler. Teorien hans sto som en påle.

Men så begynte flere lingvister å bruke denne pålen som hoggestabbe. Hvorfor var det ingen som greide å bevise teorien hans? Var det kanskje ikke snakk om en teori likevel, bare en skarve hypotese? Og var ikke egentlig Chomsky mer provoserende enn han var revolusjonerende? «De lingvistiske krigene» var i gang. Chomsky-tilhengerne kalte seg generative lingvister, de andre sorterer gjerne i dag under betegnelsen kognitive lingvister.

Krigen pågår fortsatt, om enn i mildere omfang. De generative lingvistene har moderert seg, ja til og med Chomsky selv er blitt mindre chomskyansk. Men så, på 87-årsdagen hans den 7. desember, kom altså nyheten om at han hadde rett likevel.

 

Nei, det er ikke en jomfrufødsel.

Hanne Gram Simonsen, professor i lingvistikk ved UiO.

Grammatikkånden. Terje Lohndal, professor ved NTNU og generativ lingvist, har likevel ikke trukket i smellbongbongene.

– Artikkelen viser at språket har en hierarkisk struktur, og den viser hvordan hjernen konstruerer denne strukturen. En slik struktur har mange lingvister ment er viktig, men vi har ikke sett denne typen struktur via hjernebølger før nå, sier han.

Men hold på røkelsen. For selv om Lohndal støtter Chomsky, mener han New York University går farlig langt når de kårer en vinner.

– Funnene er kompatible med Chomskys teori, men de beviser den ikke, sier han.

For Chomskys antagelse sier nemlig ikke bare at vi gir meninger til ord i setninger ut fra et kognitivt verktøy vi har. Han sier også at dette verktøyet er medfødt. Dette har de ikke funnet noe bevis på. Og det kommer man kanskje aldri til å kunne klare å gjøre, avhengig av hvilke krav man stiller til bevis.

– Dette er litt som med trosretninger. Om man først ikke tror, så blir man ikke overbevist uansett, sier Lohndal.

Dette er litt som med trosretninger. Om man først ikke tror, så blir man ikke overbevist uansett.

Terje Lohndal, professor i lingvistikk ved NTNU.

 

Grammatikken vokser frem. En av de ikketroende er professor Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo. Hun er selverklært kognitiv lingvist. Hun mener de nye funnene ikke kan tas til inntekt for Chomsky.

– Jeg synes ikke det er kontroversielt å si at vi har en slags abstrakt grammatikk i hjernen. Det som er kontroversielt, er hvor den kommer fra. Er den medfødt og universell, så den kan brukes på alle språk? Og er den så adskilt og spesifikk bare for språk at den er helt annerledes enn andre måter å tenke på?

– Men peker ikke disse funnene mot Chomsky, om de ikke beviser det direkte?

– Nei, sier Simonsen.

Hun mener i stedet en grammatisk struktur er noe vi opparbeider oss. Om et lite barn hører mange setninger som foregår i fortid, så får det med seg at mange verb slutter med -et eller -a, og at dette markerer fortid. Da kan barnet generalisere over disse formene og etablere et grammatisk mønster. Simonsen er enig med generativistene i at det finnes systemer som er like for de fleste språk, for eksempel et nokså klart skille mellom «ting» og «handlinger», som avspeiles i setningsstrukturen som substantiver og verb. Men hun mener at også de abstrakte konstruksjonene som bygger på disse systemene, læres gjennom generaliseringer.

– Grammatikken bygges opp ved vanlige kognitive evner, som å kunne se likheter og generalisere fra dem. I dette synet er det ikke sånn at grammatikken er der. Den vokser frem ved at vi hører og bruker den.

– Så språket er ikke en jomfrufødsel?

– Nei, det er ikke en jomfrufødsel.

 

Tvilens evangelium. På dette punktet skal det altså mer enn en akademisk artikkel og en noe overivrig pr-avdeling til for å forene lingvist-fløyene. Men det finnes andre midler enn strid. Det er jo høytid, tross alt.

Det som ofte glemmes, er at Chomskys syn har endret seg mye

Terje Lohndal, professor i lingvistikk ved NTNU.

– Det som ofte glemmes, er at Chomskys syn har endret seg mye, sier Terje Lohndal.

– Min påstand er at funn som i denne artikkelen sannsynligvis peker på en bakenforliggende struktur, selv om teksten ikke beviser noe. Men om dét er tilfellet, så medfører det at dette «noe» er utrolig lite, sier han.

Så Chomsky er blitt litt mykere på sine eldre dager. Og jammen ser ikke lingvistene på motsatt side ut til å faktisk sette pris på sine gamle fiender:

– Terje Lohndal selv er jo en fabelaktig lingvist, og et veldig godt eksempel på at Chomsky ikke er død. Og våre to grupper nærmer seg stadig mer, sier Simonsen.

– Oi. Det er jo rene julebudskapet!

– Ja. Ikke sant?

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.