Annonse
00:00 - 04. desember 2015

Ikke så gode på fred likevel

Norge overvurderer sin egen evne til å skape fred i verden. En ny doktorgrad etterlyser mer selvrefleksjon blant norske politikere.

Oslo, 1993: Hovedaktørene bak Oslo-avtalen da den ble signert i Parkveien 45 i Oslo for fem år siden. I midten ved bordet sitter tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst, og rett bak seg har han Israels daværende utenriksminister Shimon Peres. Holst er flankert av den israelske forhandlingslederen Uri Savir (til høyre) og hans palestinske motpart Abu Ala. Bak Peres står de tre norske diplomatene som var mest aktive i de hemmelige forhandlingene i Norge i 1993: Statssekretær Jan Egeland, Mona Juul og hennes mann Terje Rød-Larsen. Foto: Overvåkingspolitiet/NTB Scanpix
Annonse

Guatemala, Midtøsten. Sudan. Colombia.

Det er noen av stedene der Norge har engasjert seg som fredsmegler siden slutten av den kalde krigen. En ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo stiller spørsmål ved om evnene har stått til ambisjonene.

– Jeg mener Norge har forstrukket seg. Forestillingen om at nordmenn er spesielt gode til å skape fred, er en myte det er på tide å legge fra oss, sier Ada Nissen, som disputerer 4. desember.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse