Annonse

Annonse

00:00 - 24. desember 2015

Et verdensbilde bryter sammen

En ny triumf av samme type som i Libya vil bli en katastrofe for Europa og Midtøsten. Krigen mot islamsk terrorisme krever mer enn bomber, skriver Terje Tvedt.

Krigen: Musa, 25 år gammel kurdisk skarpskytter, ser ut over ruinlandskapet i Kobane, 30. januar 2015. Kurdiske styrker gjenerobret den syriske grensebyen fra IS fire dager tidligere. Foto: Bulent Kilic/AFP/NTB Scanpix

Norge må igjen ta en beslutning med enorme konsekvenser: Vi må nå svare USA om vi vil delta i en ny krig i Midtøsten. Vi kommer følgelig ikke utenom en politisk analyse av krigsstrategien mot IS. Mektige tenkemåter preget av datostemplet ortodoksi har tidligere ført til at norske politikere fattet vedtak som fikk utilsiktede og katastrofale konsekvenser. Beslutningen kan ikke nå hvile på en alltid omstridt tolkning av det tøyelige instrumentet «folkerett», enkle revisoraktige bekymringer om Norge har fly tilgjengelig, isolasjonistiske eller sjåvinistiske argumenter som at Norge er et lite land og at vi heller må tenke på nordområdene, eller å redusere det kompliserte spørsmålet om krig mot en terrorstat til et oversiktlig og enkelt moralsk valg. For krig er politikkens fortsettelse med andre midler, og IS er en trussel mot all sivilisasjon.

Men selv en krig som seirer mot IS, kan uten en holdbar politisk analyse og en langsiktig plan bli en pyrrhosseier. Avtalen om Syria i FN 18. desember gir et politisk rammeverk i kampen mot IS, men er, om noe, svært uklar både når det gjelder hvem fienden er og hva som skal komme i stedet. Skriften på veggen er jo utvetydig og ubehagelig: Vesten vant en knusende militær seier i Libya, men tapte freden. En ny triumf av samme type vil bli en katastrofe for Europa og Midtøsten.

 

HER !

Annonse