Annonse
14:39 - 18. desember 2015

Det sjette nordiske språket

Studenten Mats Blakstad skulle bare skrive et postkort på det svenske lokalspråket älvdalsk. Han endte med å utløse et skandinavisk språkslag.

Skriften på vinduet: Mats Blakstad er en språkinteressert student. Han har på egen hånd tatt initiativ til å få den internasjonale standardorganisasjonen (ISO) til å anerkjenne älvdalsk som et minoritetsspråk. På vinduet står det «Hei på deg».
Annonse

Region- og Minoritetsspråk

  • Definert av Europarådets minoritetsspråkspakt fra 1992. Det er et språk som tradisjonelt har vært brukt i et gitt område av en stat av en gruppe som er i mindretall. I tillegg skal språket være annerledes enn det offisielle språket i landet.
  • Staten skal blant annet påse at det er tilstrekkelige muligheter for undervisning på førskole og skole i språket. De må også opprette et overvåkningsorgan som påser at dette skjer.
  • I Norge er samisk, kvensk, romanes og romani offisielle minoritetsspråk.

Mats Blakstad vil at alle skal være venner. Gjennom nettprosjektet globalbility.org tar han imot postkort fra hele verden, og så får han  oversatt dem til en hel rekke språk. Oversettelsene legger han ut på nettsiden. Målet er å støtte språkmangfold, kontakt mellom kulturer og å dele gode ideer for hvordan verden kan bli bedre. Men da han forsøkte oversette et postkort til älvdalsk, språkvarianten som brukes av cirka 3000 personer i Dalarna i Sverige, endte han i sentrum av en bitter konflikt.

      – Det er jo en litt rar situasjon, sier han i dag.

      Problemet oppsto da Blakstad forsøkte å legge inn den älvdalske teksten på nettet. Der måtte han definere hva slags språk han skrev på ved å velge fra en liste godkjent av ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, som utgir standarder for en lang rekke områder. Den hadde ikke ført opp älvdalsk.

      – De svenske myndighetene sier at det absolutt ikke er et språk, og andre sier at det absolutt helt klart er et språk. Da tenkte jeg at det smarteste var å sende inn en søknad til ISO, sier Blakstad.

      Selv er han hverken lingvist eller språkforsker, men han fikk lett med seg 10 eksperter som ville signere søknaden sammen med ham. Dermed ble Blakstad en av fanebærerne i kampen for älvdalsk, – med den svenske staten som motstander. Og det går hett for seg. Som Henrik Rosenkvist, lingvist og universitetslektor ved universitetet i Göteborg, sier det på telefon:

      – Sverige er i en ekstrem særstilling. Her i landet har man forfulgt dialektene. Älvdalsken har ingen offisielle anerkjennelser, ikke i det hele tatt.

Draita. Før vi forklarer konflikten, litt historie: Språket (eller dialekten) älvdalsk har samme utspring som de nordiske språkene, men alt mot slutten av vikingtiden begynte talemålet i den da avsondrede delen av Dalarna å endre seg. Påvirket av samer fra nord, nordmenn fra vest og skjermet fra resten av Sverige av skogen i øst, begynte älvdalingene å snakke annerledes.

      For eksempel bøyes verbene i dag slik man gjorde i resten av de nordiske språkene på 1200-tallet. I tillegg har det gjennom årene utviklet seg en rekke egne ord og lydsystemer. En del ligner vestnorsk, draita i stedet for svenske skita. Noen er gjenkjennelige fra andre europeiske språk, som aisikkel for istapp, ikke helt ulikt det engelske icicle. Andre ord er mer kryptiske, som kråyse for ansikt, tjytjy for hund.

      I dag er målet så annerledes at det er like stor forskjell mellom älvdalsk og standardsvensk som mellom standardsvensk og islandsk.

      Fra 1980-tallet og fremover har noen frustrerte innbyggere i Dalarna – og, ifølge enkelte, i enda større grad en gruppe lingvister – kjempet for å anerkjenne denne annerledesheten. De krever nå at älvdalsk skal defineres som et språk av ISO, og av den svenske staten som et såkalt minoritetsspråk.

      Det er svenske myndigheter ikke det minste interessert i å være med på.

Språk er politikk. – Det fremstår litt ideologisk, sier Anna Westerberg. Hun er første forskningsarkivar og dialektolog ved Institutt for språk og folkeminner ved universitetet i Uppsala. Instituttet er en statlig myndighet som uttaler seg om blant annet dialekter og minoritetsspråk. Hun har sendt en offisiell innvending til Blakstads ISO-søknad. Der skriver hun at det i denne sammenheng er uinteressant å se på grammatikk eller ordbruk. De nordiske dialektene har oppstått gjennom en naturlig utvikling fra urnordisk. De moderne standardiserte språkene er «konstruksjoner som er resultat av offisiell språkkultivering», skriver hun.

      For å si det med lingvisten Max Weinreich: «Et språk er en dialekt med en hær og en flåte.» Det er staten som definerer hva som er et språk, ikke språket selv.

      – Det finnes ingen uproblematisk definisjon av hva som er et språk og hva som er en dialekt. For det bestemmes politisk, sier Westerberg.

      Det aksepterer ikke forkjemperne, mener hun.

      – Det finnes altså en lobbygruppe av språkvitere som i ganske mange år har jobbet med dette. I forbindelse med det arbeidet har de utviklet en egen rettskriving, skrevet ordbøker, og gjort alt for å «klappe manesjen» slik at älvdalsk skal erkjennes som et minoritetsspråk. Selv om de fleste älvdalinger ikke kan det lenger.

      Westerberg synes det er underlig at det er såpass mange lingvister, særlig fra utenfor Sverige, som kjemper for denne saken.

      – På Blakstads søknad er det så vidt jeg kan se fire nordmenn. Så hvorfor finnes det ikke noe lignende diskusjon om for eksempel norske dialekter, spør hun.

Flaut. – Jeg har absolutt ingen forståelse for det standpunktet Westerberg har, sier Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

      – Hun later som om hun kan mer om det enn hun egentlig gjør. Det er flaut, sier Johannessen.

      – Lingvistisk sett regner man at to språkvarianter må betraktes som forskjellige språk om de ikke er gjensidig forståelige, sier hun.

      Forkjemperne for älvdalska anerkjenner at det er politiske avgjørelser som definerer nasjonalspråk, og dermed gjør at for eksempel dansk, norsk og svensk er forskjellige språk. Men det er også andre definisjoner med i bildet, sier de.

      En annen lingvist, og instituttleder ved Institutt for språkfag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Piotr Garbacz, mener vi i Norge ikke har noen språkvariant som er så særegen som älvdalsk.

      – Om man ser på for eksempel nynorsk og bokmål, så er det ikke systematiske forskjeller, de er to varianter av ett språk. Men når det gjelder älvdalsk og svensk, er det to ulike systemer.

      – Man kan se det som et sjette nordisk språk, sier han.

      Altså en lillebror til svensk, dansk, norsk, islandsk og færøysk. 

      – Det er korrekt at det er en politisk beslutning, sier Yair Sapir, universitetslektor i svensk ved Kristianstad universitet.

      Sapir er kanskje den fremste forkjemperen for språket. Han har organisert flere konferanser om älvdalsk, vært koordinator for Råðdjärum, det älvdalske språkrådet, og han har koordinert kommunikasjonen mellom Ulum Dalska, den älvdalske språkforeningen, og svenske myndigheter.

      – Men for at det skal bli en politisk beslutning, så må en behandle spørsmålet og ta hensyn til hva språkforskerne sier om saken, sier Sapir.

Med vennlig hilsen: Blakstad har et prosjekt hvor han samler postkort med gode budskap og oversetter dem til forskjellige språk. Foto: Ellen Lande Gossner Foto: Ellen Lande Gossner

Sveriges vugge. Det er ikke det at Sverige ikke har andre minoritetsspråk. De har flere, blant andre jiddish og meänkieli, eller tornedalskfinsk, en variant av finsk. Men älvdalsk passer ikke inn, ettersom den ikke har en minoritetskultur knyttet til seg. Det er heller motsatt: Den svenske majoritetskulturen sees ofte som å ha sitt utspring i Dalarna, på samme måte som den norske bonden i Telemark har blitt et bilde på det urnorske.

      Dermed har det blitt lettere å gi minoritetsspråkstatus til grupper som kommer med et eget språk utenfra Sverige. Men Europarådets minoritetskonvensjon har bare to kriterier for et minoritetsspråk: Det skal være tradisjonelt brukt innenfor et bestemt område i en stat, av statsborgere som utgjør en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen. I tillegg skal språket være forskjellige fra landets offisielle språk. Älvdalsk oppfyller begge, mener forkjemperne.

      – Fem ganger har Europarådet oppfordret Sverige til å forandre hvordan de forholder seg til älvdalsk, sier Henrik Rosenkvist.

Menneskerettigheter. – Jeg har jo lest Europarådets definisjoner, og det påstås at Sverige er strengere. Det er fordi den svenske regjeringen anser at minoritetsspråk skal være koblet til etnisitet. Og de som propaganderer for älvdalsk sier at det ikke burde være slik. Det burde være nok at språket er annerledes, sier Westerberg i Uppsala.

      – Men ta överkalixmål [dialekt snakket i Nord-Sverige. red. anm.], det er en meget særpreget dialekt som også holder på å forsvinne. Men det har aldri eksistert noen lignende kampanje for den dialekten. Kanskje Nord-Sverige ligger for langt borte eller noe slikt, sier hun.

      Instituttet og svenske myndigheter anerkjenner at älvdalsk er en svært særpreget dialekt, men mener at de fleste grammatiske trekkene også kan finnes i andre svenske dialekter.

      – Jeg synes det er ganske vilkårlig at man velger ut en dialekt og sier at «den skal vi redde». Man har til og med snakket om at det handler om menneskerettigheter. Da måtte det jo gjelde alle, sier hun.

      «Fra de svenske myndighetenes side er saken avsluttet», skrev Westerberg i sitt innspill til Blakstads søknad den 26. august i år.

Ulum tsemp o. I januar får vi se om ISO hører på Blakstad og hans støttespillere eller den svenske staten. I tillegg har det i høst skjedd noe: 15. oktober fremmet en representant for det svenske miljøpartiet et forslag om å definere älvdalsk som et nasjonalt minoritetsspråk.

            Så kampen fortsetter. Eller ulum tsemp o, som 3000 innbyggere i Dalarna, og en lidenskapelig gruppe lingvister, ville sagt.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse