Aktuelt

Terror i lysets by

Pariserne ruster seg for en ny virkelighet: En langvarig terrortrussel.

«Trekk dere tilbake!»

Politiet bryter brått den verdige stillheten ved sperringen i rue Oberkampf, rundt hjørnet fra konsertsalen Bataclan i Paris, ved 19-tiden søndag kveld. «Trekk dere tilbake! Vær raske!» roper de igjen, og vi gjør som de sier, setter av gårde mot Richard Lenoir-boulevarden. Er det et nytt angrep? Ingen vet, det er forvirring og tilløp til panikk.

Noen minutter før har Fanny Vechard og hennes syv år gamle datter Juliette lagt ned blomster og tent et lys ved sperringen i rue Oberkampf.

– Vi er kommet hit fordi jeg vil at hun skal huske dette, sier Vechard, og datteren nikker, denne kvelden vil hun aldri glemme. De er kommet ens ærend med metro fra forstaden Maison-Alfort for å hedre dem som fredag 13. november ble drept i terrorangrepene i Paris. Vechard synes ikke Juliette er for liten.

– Det er umulig å stenge ute det som har skjedd, sier moren.

Hun er ikke overrasket over at terroren rammet på nytt, bare ti måneder etter angrepene mot satireavisen Charlie Hebdo og en kosher-butikk i januar.

– Vi ventet at noe slikt ville komme, og vi må leve videre med trusselen, sier Vechard.

Tilfluktssted

På vei ned gaten åpnes en dør. «Kom inn her», sier en av gårdens beboere. Vi er ti-femten, deriblant en baby, som tar tilflukt inne i trappeoppgangen. En etasje opp åpnes døren til en leilighet, familien inviterer alle inn.

– Vi sov ikke hele natt til lørdag. Vi bor mellom Bataclan og et sykehus, og nede på gaten så vi overlevende med t-skjorter fulle av blod, forteller mannen i leiligheten, som ikke vil si hva han heter, fordi han er byråkrat og jobber med antiterrortiltak i et departement. Hans søster og svoger er på weekend-besøk fra Sør-Frankrike.

– Litt av en helg å komme til Paris. Vi var ute fredag kveld, og kom oss ikke tilbake i leiligheten fordi gaten var sperret av. Og baren der vi ville ta tilflukt, stengte dørene. Vi ble stående og snakke med de overlevende fra Bataclan, forteller søsteren.

På tv-nyhetene i leiligheten blir det slått fast at politiets advarsel var falsk alarm, panikken ved sperringene rundt Bataclan skyldtes trolig kinaputter eller noe annet som skapte kraftige smell.

Den gjestfrie verten er sikker i sin sak:

– Vi må ikke være redde. Men for å unngå at terrorfrykten fester seg, er det nødvendig med tiltak som gjør folk trygge, sier han.

Franske borgere

Men hvilke tiltak kan noen sinne være gode nok til å sikre befolkningen i metropolen og turistmaskinen Paris mot nye terrorangrep? Mindre enn to døgn etter at minst 129 ble drept i koordinerte angrep mot en konsertsal, en fotballarena, restauranter og kafeer, var mange ute og spiste søndagslunsj i det vakre og varme novemberværet. Ikke så mange som på en vanlig søndag, men mange nok til å illustrere at 100 prosent trygghet er en umulig oppgave. Det kan ikke stå væpnet politi foran hvert utested i Paris.

Pariserne innstiller seg i stedet på at terrortrusselen er noe de må leve med. Det som foreløpig er kjent om terroristene, understreker alvoret. Minst tre av gjerningsmennene er franske borgere. Ismaël Omar Mostefaï, som skulle ha fylt 30 år fredag 20. november, var en småbarnsfar fra katedralbyen Chartres. Bilal Hadfi og Ibrahim Abdeslam, som sprengte seg selv i luften, var også født på fransk jord. Salah Abdeslam, bror av Ibrahim, er etterlyst. En tredje bror sitter i avhør i Belgia.

Både Mostefaï og Hadfi skal ha vært i Syria. Hadfi skal ha deltatt i kamper for terrorgruppen Den islamske staten (IS), som hevder å stå bak angrepene i Paris. Mandag morgen er ytterligere to av de syv døde terroristene fra fredag identifisert, den ene av dem er født i Drancy utenfor Paris i 1987.

571 franske borgere oppholder seg nå i jihadist-kontrollerte områder i Syria og Irak, viser Innenriksdepartementets oversikt fra forrige uke. Rundt 1800 franske borgere er identifisert som militante jihadister med forbindelser til Irak og Syria, men Le Figaro avslører at 11 400 franske borgere, av dem 25 prosent kvinner, regnes som radikaliserte islamister.

Nye angrep

Men det betyr i hvert fall at det finnes 1800 franske fanatikere som sverger til en ideologi der døden er mer verdt enn livet, og som i sin forkvaklede fortolkning av islam mener at de utfører en god gjerning ved å drepe mennesker midt i livet. Fransk etterretning har ganske god oversikt over hvem de er, men fredagens angrep viste at de ikke er i stand til å kontrollere dem fullt ut.

Det er heller ikke mulig så lenge det pågår krig i Syria og Irak, sa David Thomson, journalist i radiokanalen RFI og forfatter av boken Les français jihadistes, til Morgenbladet rett etter terrorangrepene i januar. Han sa den gang at det ville komme nye terrorangrep i Frankrike. Ti måneder senere fikk han rett.

«Vi ser nå en opptrapping» av terrorvirksomheten, sier Marc Trevidic til tv-kanalen iTélé. Han var i ti år, frem til i år, etterforskningsdommer i antiterroravdelingen hos den franske Riksadvokaten. En jihadist sa i et avhør i august at han var blitt beordret av IS å angripe en rockekonsert, ifølge Trevidic.

Hvorfor ble ikke planene om angrepene fredag avslørt? spurte journalisten. «Fordi det er for mange angrep som planlegges», svarte Trevidic. Sannsynligvis lykkes politiet med å forhindre flere terrorangrep enn de som gjennomføres. Men det er ingen trøst for de mange som nå sørger over dem de har mistet på så meningsløst vis.

Trevidic mener det vil komme nye terrorangrep, men at IS vil vente noen måneder for å se hvordan Frankrike reagerer. Søndag kveld kom den første reaksjonen; franske jagerfly angrep IS-mål i Raqqa, den syriske byen der mange av de fransktalende jihadistene oppholder seg.

Normalitet

Realiteten, en vedvarende terrortrussel, ser ut til å sunket inn hos pariserne.

– Denne helgen er det få gjester, men det normale er at etter en uke er de tilbake, sa en kelner i en restaurant ved Bastille-plassen søndag.

– Det normale?

– Ja, det blir jo en slags normalitet, svarte han med et skuldertrekk.

Mer fra Aktuelt