Annonse
00:01 - 13. november 2015

Sjokk på sjokk

Annonse

Ingen av de 15 punktene til asylforlik regjeringen la frem denne uken, nevnte arbeid med ett ord. Dette gjør folk urolige, naturlig nok: utsikter til arbeidsløshet, lavere lønninger og større forskjeller setter den norske modellen i spill. 65 prosent ønsker nå innstramninger under flyktningkrisen. For allerede før vi tar flyktningene med i beregningen, er det ventet stigning i arbeidsløsheten som følge av oljekrisen – i verste fall 6 prosent, ifølge SSB.

Arbeidslivsforsker Jon Erik Dølvik ved Fafo, advarer mot å tro at 50 000 flyktninger enkelt kan sluses inn i det ordinære arbeidsmarkedet de neste årene. En slik absorpsjonsevne har ikke det norske arbeidsmarkedet nå. En viktig grunn er at flyktningkrisen er det andre store «tilbudssjokket» i det norske markedet på få år. Det første sjokket er EØS-innvandringen, som for en stor del utgjøres av østeuropeere. Dølvik har, i avisen Klassekampen, lagt frem et godt forslag som innebærer en målretting og øremerking av menneskelige ressurser, gjennom de institusjonene vi allerede har. I stedet for å sende alle flyktningene inn i toårige, kommunale introduksjonsprogrammer, der alle lærer de samme allmenne tingene, bør vi lage konkrete broer til arbeidslivet – målrettet kvalifisering tilpasset behovet i den enkelte kommune. Det er slik tenkning «utenfor boksen», sier Dølvik, som gjør at dette andre tilbudssjokket kan fordeles over tid i forutsigbare, anstendige former. 

Forenklet sagt: syriske krigsflyktninger sluses inn, polske snekkere og estiske hjemmehjelper sluses ut – for en periode.

Det finns enda en konkret mulighet: Det er å ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen, som gir hjemmel for å begrense den frie flyten av arbeidskraft ved store ubalanser i arbeidsmarkedet. Forenklet sagt: syriske krigsflyktninger sluses inn, polske snekkere og estiske hjemmehjelper sluses ut – for en periode. Forslaget er kontroversielt, og da SV denne uken luftet ideen, ble det raskt skutt ned av andre partier. Men det kan være for tidlig å avvise slike hovedgrep, for dette er tall som virkelig monner. Dølvik har selv pekt på det store regnskapet: Ettersom de østeuropeiske EU-landene selv tar imot relativt få flyktninger, vil et slikt grep kunne sees som en form for byrdefordeling i europeisk perspektiv.

Nordmenns ønske om å være en nødhavn for flyktninger forutsetter at de selv er trygge på fremtiden. Det er tendenser nå til at norsk opinion fremstilles som en vinglete høne, først er alle ruset på egen godhet, deretter blir skremt over omfanget, og nå vil alle stenge alt. Men man kan vel så godt se en konsekvent realisme gjennom krisens ulike faser: Befolkningen ser først at vi står i en unntakstilstand og erklærer at det er tid for å hjelpe, og ber deretter om effektive verktøy for å klare å det. Vi trenger et politisk lederskap med samme bakkekontakt.

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse