Annonse
00:00 - 06. november 2015

Saynab. Et sammenbrudd på Grønland

Hva får en somalisk alenemor til å miste besinnelsen og veive rundt seg med kniv?

Forlatt: Den ligger forvridd i løvet på verandaen der Saynab bodde. En nabo sier at de satt mye her, familien, og mye i telefonen.
Annonse

Skuddet på Grønland

  • 18. september skjøt politiet en somalisk kvinne på Grønland etter at hun skal ha forsøkt å hugge et barn med kniv.
  • Kvinnen ble holdt i kunstig koma etter skadene.
  • Skuddet har vakt sterke reaksjoner. To demonstrasjoner er arrangert.
  • Spesialenheten for politisaker etterforsker skuddet. Kvinnen er siktet for drapsforsøk mot gutten.

Kilder: Politiet, Aftenposten

I leiligheten, som nå er tømt, ligger en sparkesykkel, en trillebag, en ball av plast.

En babydukke ligger forvridd på terrassen. En nabo sier den kan ha blitt kastet ut av leilighetene over, folk kaster søppel ut av vinduet.

Gulvet er delvis brutt opp etter vannlekkasjene som oppsto i dagene før politiet skjøt henne.

 

Hun heter Saynab.

Skuddet falt 18. september. Ifølge politiet var hun i ferd med å knivstikke en åtteåring.

Hun er blitt et symbol. Det går alle slags rykter, hvorfor hun ble skutt, hvorfor hun tiltet.

Somaliere og Nye SOS Rasisme har arrangert to demonstrasjoner, de mener hun er offer for rasisme. Politibevæpningen er brakt inn. Hvorfor skjøt de så raskt?

Morgenbladet omtalte saken for to uker siden. Det kom flere reaksjoner.

«Gutten som ble forsøkt knivstukket var pakistansk, og for pakistanerne […] er dette bare en ytterligere bekreftelse på somaliernes håpløshet. De forsøpler, bråker, lager uro

Tomatkniven: Leverandøren beskriver den som «medium stor, praktisk og allsidig, med sagtagget blad. Perfekt for kutting av mat med skorpe eller skinn, som f.eks. brød og tomater» «Lette å bruke, rengjøre og holde ved like». Faksimile fra Aftenposten.

osv. ifølge pakistanerne», skrev en leser fra området. «Tilliten er ikke stor mellom disse gruppene.» «Somalierne skjønner ikke hvorfor det var nødvendig å skyte Zainab, mens pakistanerne synes det var helt på sin plass.»

 

NABOLAGET

Hun bodde i Breigata. «Jenssens have» står det på smijernsporten.

I bakgården er det plantet kirsebærtrær. Bladene er falt av for høsten. En beboer vi møter, klager over at de nyankomne kaller bærene «moreller» og klatrer opp for å rive av hele grener.

Problemet, sier han, er at alle leilighetene leies ut. Eierne bor der ikke lenger, de bruker utleiefirmaer og korttidskontrakter. Bygården ble bygget i 1988. Fire år senere ble det klaget i VG, det var 60 kommunale leiligheter i bygården. Folk flyttet inn og ut. Zahoor-familien, beskrevet i Rolf Widerøe og Hans Petter Aass’ bok Kuppet. På innsiden av Norges mektigste mafiafamilie, eier en rekke leiligheter her.

Mannen vi møter, klager over rotter og ødelagt apparatur, og sier man blir kalt «rasist» hvis man påpeker at beboere ikke følger reglementet.

I helgen skal en kvinne ha nektet å slippe inn barna sine. De var beruset. Da de ikke slapp inn, knuste de glass i inngangen.

På Saynabs dør henger et siste varsel om inspeksjon for veggedyr, som er oppdaget i gården. «Veggedyr er små rødbrune dyr», står det. «Om natten kommer de frem for å suge blod av mennesker».

 

SAYNAB

Saynab og barna flyttet inn i mai. Navnene er sirlig skrevet på postkassen.

Hvem er hun?

Født i Somalia i 1976. Hun kom til Norge litt før 2000, hun må ha vært 23. Hun bodde siden flere steder i Telemark, adressene leder mot kommunale leiligheter.

Det virker som noe gikk galt for henne den dagen. Jeg hadde vært hjemme hos henne før, og hun var en normal, ålreit dame.

Nabo

I 2002 traff hun en somalisk mann. De fikk tre barn. Hun fikk aldri noen jobb, vi hører heller ikke om utdanning utover Nav-kurs.

Rundt 2008 flyttet hun til Oslo med barna.

 

Vi banker på hos naboen, en eritreer. Hun sier hun ikke kjente henne, spør om vi snakker swahili.

En annen nabo: – Vi snakker urdu, ble aldri kjent med henne.

En tredje: – Jeg har nesten ikke hilst på dem. De satt ofte på verandaen. Jeg har inntrykk av at de snakket mye i telefonen.

Vi ringer broren i London. På en grøtete linje sier han at søsteren aldri har vært aggressiv eller i slagsmål, men han har lite å si, lurer på hvordan vår reportasje vil gagne søsteren.

Sameiet fikk aldri klager på henne. Hun er ikke tidligere straffet. Hun har ingen psykiatrisk diagnose. Hun sitter i fengsel og kan ikke besvare spørsmål. Forsvarer Odd Ivar Grøn sier at hun nå er skrevet ut av sykehus etter en grundig vurdering, hun er frisk.

 

Eksmannen sier: – Hun er frisk, har aldri gjort noe galt. Har ikke hatt problemer med hodet. Liker Norge.

En nabo som var inne hos henne: – Det vakke gærent inne der, ikke noe søppel, ungene var skikkelig kledd. Jeg tipper hun har hatt full kontroll.

En venninne sier Saynab i en periode i fjor følte seg stresset, det var slitsomt å passe de tre barna alene. Hun lå en uke på sykehus, og bestemte seg for å ta med barna til Somalia en periode, la dem få lære språk og kultur.

De kom tilbake i april-mai i år. Da hadde barna mistet skoleplassene. De ble plassert på tre ulike skoler.

 

LEILIGHETEN

Leiligheten var tidligere bebodd av en annen somalisk kvinne, som lot den forfalle. En norskpakistaner kjøpte den av kommunen for å leie ut. Saynab hadde bodd der i to måneder da han ombestemte seg og ville selge.

Bashe Musse, bystyrerepresentant for Ap, kjente henne gjennom det somaliske miljøet.

Dørklokken: Velkommen til Jenssens have. Leietakere kommer inn og ut via utleiemeglere, kommunen tar regningen. 

– Hun snakket om bolig, korttidskontrakter, problemer med utleiere. Kanskje kommunikasjonen med Nav var vanskelig. Hun måtte reetablere seg etter å ha vært i Somalia en periode, og det var nok utfordrende. Hun passet barna som hun skulle og fulgte dem til skolen, fulgte opp avtaler.

Broren sier flyttingen frustrerte henne:

– Du vet. Kvinner. De bekymrer seg alltid.

Leiligheten ble lagt ut for salg tidlig i september. «Ønsker du å skape din egen boligdrøm? Ta en titt på dette oppussingsobjektet.» «Stor 3-roms leilighet med utgang til herlig markterasse».

På bildet er huset nær tomt for møbler.

Fem dager før skuddet falt, var det visning.

 

PAKISTANERE OG SOMALIERE

Var Saynab bitter på sin norskpakistanske husvert? Har pakistanere og somaliere, som vår leser skrev, et anstrengt forhold? Når vi spør rundt, får vi indikasjoner på en hakkeorden. Det spisser seg ved boligspørsmål. Abdullahi Yusuf (34), en student vi treffer der Saynab ble skutt, forklarer:

– Somaliere har en sterk religion, og mener det er forbudt å kjøpe hus med lån. Pakistanerne er bedre integrert, og mange av dem har hus i området. Somaliere leier og har ofte mange barn. Hvis det er konflikter, kan de bli sagt opp. Pakistanerne kommer stadig og kontrollerer og sjekker. Folk liker ikke det.

Bashe Musse (Ap) sier han kjenner til flere slike konfliktsaker.

Susanne Søholt på Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), som har studert minoriteter og boligmarkedet, lister opp:

• Pakistanere har bodd lengre i Norge og eier svært ofte boligen. Mange leier ut.

• Somaliere har en religiøs sperre mot å ta opp lån, og bor lengre i leiemarkedet, ofte med liten forhandlingsmakt.

• Der innvandrere leier av innvandrere, kan det se ut til at standard leiekontrakt er sjeldnere.

• Somalierne får leie via nettverk, for eksempel i moskeen.

Saynabs husvert, Usman Ashraf, sier imidlertid at han ikke hadde noen konflikt med henne.

– Jeg fikk leien direkte fra Nav, det var ingen problemer der, sier han.

– Hun var normal, veldig rolig, imøtekommende, oppegående. Hun skjønte godt norsk, om ikke flytende.

Det er feil at hun skulle flytte på hendelsesdagen, oppsigelsen var 1. november.

 

DAGEN FØR SKUDDET

17. september, torsdagen.

En venninne, Jamila Mohamed, forteller:

– Jeg traff henne på Grønland. Jeg skulle ta 37-bussen. Hun var ute på handletur. Hun ga meg en klem. Jeg så at hun var urolig i ansiktet, og spurte om hun var syk. Hun sa at hun var svært stresset. Hun hadde fått oppsigelse på leiligheten og måtte flytte. Hun hadde ikke noe annet sted å bo. Hun hadde kontaktet bydelen, men de kunne ikke hjelpe. Hun snakket på en måte som om hun var sint. Jeg sa at hun måtte ta det rolig, vi kunne sikkert finne noe på finn.no. Jeg sa vi kunne gå sammen til bydelen. Hun sa at hun måtte rydde og vaske, at oppsigelsen var snart, hun måtte klare å flytte. Hun sa, «vær så snill, søster, jeg trenger hjelp». Jeg ble bekymret og tok kontakt med slektninger. De sa at de skulle hjelpe til. Vi avtalte å gå til henne neste dag, fredagen.

En rørlegger var innom på ettermiddagen. Vaskemaskinen var defekt, noen sier feilmontert, og det hadde rent vann ut over og ned i garasjen under. En person som var innom for å hjelpe, sier at hun var oppslukt i bønn, det var bønnetid og hun hadde radioen på gudstjeneste, de fikk ikke kontakt med henne. De sa til barna, som «var veldig oppegående og snakket godt norsk», at de måtte si til Saynab at hun ikke skulle bruke vaskemaskinen. «Møblene var tatt ut da. Salongen sto på gangen. Sengen sto på plenen.»

Gammel mann i gården: – Et drypp her og et drypp der. Til slutt blir det for mye.

Åstedet: Her ble hun skutt, utenfor hjemmet som dagen før var rammet av vannlekkasje.

HENDELSESDAGEN

Fredag 18. september. Venninnen Jamila Mohamed forteller:

– Da fredagen kom, skulle vi gå for å hjelpe henne. Jeg måtte jobbe, så jeg ba de andre gå i forveien. Da de kom fram, ville hun ikke åpne. De snakket til henne gjennom vinduet. Hun sa at hun skulle vaske ut av leiligheten. «Vi skal hjelpe deg», sa de. «Jeg vil ikke ha hjelp», sa hun. De andre kom tilbake og sa, «hun åpner ikke, hva skal vi gjøre»?

En nabo: – Det virker som noe gikk galt for henne den dagen. Jeg hadde vært hjemme hos henne før, og hun var en normal, ålreit dame. Hun hadde ikke fått klager, men denne dagen oppførte hun seg ikke normalt.

Denne dagen vasket hun klær på kjøkkenet. Vasken må ha tettet seg, for da hun gikk ut, rant det over. Det gikk flere minutter. Det rant og rant ut over kjøkkengulvet.

Hun holdt en tomatkniv i hånden.

Politiets versjon: – Politiet mottok meldinger om at ei dame hadde uttalt at hun skulle drepe barn med kniv. Få minutter etter kom fire tjenestemenn inn i omtalte bakgård og så at ei dame var i umiddelbar nærhet av et barn. Flere vitner har gitt uttrykk for at hun fremstod som aggressiv og at gutten var i livsfare fordi damen angrep ham. Hun hadde en kniv i hånda og slo eller hugg gjentatte ganger med hånda mot guttens øvre overkropp. Gutten beveget seg for å komme unna damen […] Hendelsen ender med at politiet avfyrte et skudd. (Politiadvokat Lars Reinholdt-Østbye via sms).

Saynabs versjon, via forsvarer Grøn: – Hun hadde ikke til hensikt å skade denne gutten, og har heller ikke foretatt seg noe for å gjøre det. Hun har ikke vært i kontakt med denne gutten før politiet kom.

Venninnen Jamila Mohamed: – Plutselig ringer eks-mannen hennes. Han er i buss på vei hjem fra Sverige. Han sier at Saynab er skutt av en politimann. Vi løper dit. Alt er kaos.

 

ETTERPÅ

Nabo: – Rett etter følte vi det litt dramatisk. De pakistanske familiene ville ikke sende ut barna, de var redde for at somalierne skulle ta dem. Fra pakistanerne var det utfall mot somaliere. Episoden har nok forverret forholdene litt. Nå har det roet seg.

Saynab sitter nå i Bredtveit fengsel. Eks-mannen håper at hun skal komme ut fredag i neste uke, politiet vil vurdere ytterligere varetekt. Politimannen som skjøt, etterforskes av spesialenheten.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse