Kjærlighet og kopimaskiner

Tributebandene er blitt en egen industri i konsertmarkedet, og noen av dem er nesten like ekte som originalene. Band med egen musikk sliter med å få spillejobber.

Annonse

I løpet av én helg i oktober kunne du se The Beatles, Led Zeppelin, Genesis og Pink Floyd live i Oslo. Men hverken Paul McCartney, Jimmy Page eller David Gilmour var til stede. «Another Brick In the Wall» ble derimot sunget av Ian Cattell, mens Jack Tanner tok gitarsoloen på «Stairway to Heaven». Ikke hørt om disse karene, sier du? Det har heller ingen andre. De spiller i tributeband: Brit Floyd og Hats off to Led Zeppelin.

Hør Marius Lien analysere Genesis og deres kopier på Morgenbladets podcast.

Rockens gylne generasjon er gammel. Den turnerer lite, og den er i ferd med å dø. Av asken har en ny industri i konsertbransjen reist seg: Hyllestindustrien. Der vanlige folk som deg og meg reiser rundt og leker superstjerner ved å spille musikken til gamle genier fra uforholdsmessig store scener.

ALLEREDE ABONNENT?

LOGG INN

Kjøp abonnement

Inntil 50 % rabatt

Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.

Mer info