Aktuelt

Bowlingforeldre

Robert D. Putnam vil forene konservative og progressive i kamp for den amerikanske kjernefamilien.

Statsviteren Robert D. Putnam ble en akademisk superstjerne da han på 1990-tallet skrev boken Bowling Alone. Den beskrev hvordan USAs møteplasser forsvinner. De sosiale organisasjonene – bowlingteam, gudshus, syforeninger og idrettslag – mister sine medlemmer. Tilbake står hver enkelt amerikaner alene, uten de viktige nettverkene som gir den sosiale kapitalen vi trenger for å klare oss i samfunnet. I sin nye bok, Our Kids, bruker han de samme brillene for å forsøke å forstå det voksende skillet mellom fattige og rike barn i USA. De siste tiårene har Putnam vært rådgiver for tre amerikanske presidenter, i tillegg til å holde et professorat ved Harvard. Onsdag var han i Oslo og deltok i en debatt i regi av den sosialdemokratiske tenketanken Agenda. Svett etter to timer på scenen etterfulgt av møter med et samlebånd av journalister, sitter han i en av de dype skinnsofaene på Hotell Bristol– omgitt av taffelmusikk og de godt bemidlede.

– Problemet er ikke bare i familien, men det starter der, sier han.

Giftemål og airbagger. I boken viser Putnam blant annet til at smarte fattige barn har langt mindre sjanse for å fullføre college enn de dummeste av de rike barna. Dette skiller kommer, blant annet, fra at rike foreldre har tid til å lese på sengen til sine unger og spiser middag sammen med dem, de viktige ritualene som skjer inne i familiens aller helligste. Dette er et av stedene hvor den viktige sosial kapital kan skapes, mener han.

– I USA – blant eksperter i alle fall, inkludert progressive som meg – er det en bred enighet om at familie betyr mye.

– Du snakker også mye om at ekteskapet er viktig.

– Jeg snakker mest om familiestabilitet. Men i USA er ekteskapet symbolet på den stabiliteten. Jeg prøver ikke å fetisjere ekteskapet fra et moralsk synspunkt. Jeg prøver å vise at familiestabilitet, å ha, helst to, stabile voksne i et barns liv er veldig viktig. Det handler ikke om «familieverdier», jeg prøver ikke å si noe om homofilt ekteskap eller noe slikt. Problemet er at mange fattig barn ikke har noen, sier han.

I tidligere tiår, om innbyggerne i en by snakket om «våre barn» betydde det alle barna i byen, ifølge Putnam. Nå bety det bare ens egne bilogiske barn.

– Fattige barn i USA er alene. De kan ikke stole på foreldrene sine, de kan ikke stole på kirken, de kan ikke stole på skolene. De vet det, og det gjør dem forferdelig sinte. Her tror jeg også private aktører kan spille en viktig rolle. Vi trenger folk i livene til disse menneskene, som kan gi dem airbager.

Med det mener Putnam sikkerhet gitt av foreldre og omgivelsene til å gjøre ungdommelige dumdristigheter eller få nye muligheter om man feiler. Det er en type trygghet som ikke er der når både den offentlige og private infrastrukturen, fotballagene så vel som skolene og familiemiddagene, er borte.

Noen progressive anmeldere har klaget over at det ikke er noen «skurker» i boken. For jeg snakker ikke om at Ronald Reagan har skapt disse problemene.

—   - Robert D. Putnam

Kapital ganger to. –Du er invitert hit til Norge av Agenda, som hadde den venstresidens økonom, Thomas Piketty, på besøk for ikke så lenge siden. Hvordan ser du ditt prosjekt i relasjon til hans? Han snakker om ulikhet når det gjelder økonomisk kapital, du om sosial kapital…

– Han er fokusert på ulikheten i distribusjonen av inntekt og formue hos voksen. Jeg fokuserer på barna, og på ulikheten i muligheter. Det er ikke tvil om at de to temaene vi skriver om er koblet sammen, helt empirisk.

Likevel prøver du å være pragmatisk, virker det som. Du sier at noen av grunnene til at du har valgt å fokusere på barn er fordi det er noe mange i USA kan være enige om. Samtidig plasserer dine meninger deg nokså tydelig på venstresiden av det politiske spekteret. Hva tenker du om det?

– Boken min er jo blitt tyngre kritisert fra venstre enn fra høyre fløy.

– På hvilken måte?

– Noen progressive anmeldere har klaget over at det ikke er noen «skurker» i boken. For jeg snakker ikke om at Ronald Reagan har skapt disse problemene, eller Koch-brødrene [rike donorer til der republikanske partiet. journ. anm]. Om du ikke snakker om skurker, kan du ikke få folk til å slåss. Men jeg har en annen strategi. Jeg prøver å overbevise mine motstandere heller enn å slå dem. Jeg forsøker å overbevise konservative om at dette er et problem vi deler. De har også noe de skal ha sagt i denne saken. Konservative liker jo boken min fordi jeg snakker om familie.

– Men du snakker jo også om en stor stat som må gjøre noen massive grep…

– Det gjør jeg, og de liker ikke den delen av boken… Det er deler av disse problemene man kan se klarest med mine progressive briller på. Fabrikker som stenges, du kan se arbeiderklassens jobber som forsvinner. Men det er deler av problemet du kan se best gjennom konservative briller.

– Hvordan tror du det er å løfte dine funn fra et land som USA til Norge… Er det i det hele tatt meningsfullt?

– Mange av de større omstendighetene som er en del av dette problemet, for eksempel voksende ulikhet i inntekt, gjelder i alle vestlige land. Det er mindre i Norge eller Finland. Men det er like trender her.

Putnam forteller at han selv nettopp kom tilbake fra Finland.

– Der er det også blitt mer vanlig å ta betalt for aktiviteter for barn, så det er de med mest penger som får de beste skøytene, sier han.

Mer fra Aktuelt