I Skinnboden i Longyearbyen kan man nå kjøpe et komplett isbjørnskinn, med ansikt, øyne og tenner, for 200 000 kroner. En hudlege fra Oslo var nylig innom, og forskrekket sendte han en henvendelse til Sysselmannen. Er dette lov? Isbjørnen er jo totalfredet? Finnes det hjemler som kan stanse salget?
– Vi kjenner Skinnboden som en seriøs aktør, så vi regner med at de har alt på det rene. Handel av isbjørnskinn er strengt regulert, sier Paul Lutnæs, seniorrådgiver i arts- og naturforvaltningen hos Sysselmannen.
– Noen steder i verden er det lov å jakte isbjørn – blant annet Grønland og Nord-Alaska, eller i Canada. Hvis skinnet kommer derfra, er det fullt lovlig.
– Hva hvis isbjørnen er drept på Svalbard?
– Hvis isbjørn felles på Svalbard, tas den hånd om av Sysselmannen. Det er tradisjon at Sysselmannen gir ett skinn i året til tv-aksjonen. I år fikk Regnskogsfondet rundt 50 000 kroner for skinnet.
Så hvor kommer isbjørnen fra? Spørsmålet går til daglig leder i Skinnboden, Signe Mørk:
– Den kommer fra Canada, er lovlig skutt, har alle papirer og sertifikat fra Miljødirekotratet. Alt er korrekt. I Canada har inuittene fellingstillatelse på isbjørn. Vi ser på dette som å støtte inuittene, som ikke har mye å leve av.
– Hvem finner på å betale 200 000 for et skinn? Rikfolk?
– Nja. Halvparten nordmenn og halvparten utlendinger. Av de norske har nok halvparten svalbardtilknytning, og et ønske om å ta med et skinn når de reiser herfra.
– Er markedet stort?
– Jeg får jo solgt dem.