Annonse
17:37 - 12. september 2015

Plass til en til?

Teorien om at færre flyktninger gir bedre integrasjon får ikke støtte i nye regnestykker.

Annonse

Hvorfor lykkes Lyngdal og Kristiansand så mye bedre med å få flyktningene de bosetter i jobb enn Risør og Lindesnes? Kristian Rose Tronstad ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har undersøkt bosettingen og integreringen av flyktninger i Agder-fylkene og Telemark. Han fant ut at både viljen til å ta imot og evnen til å få i jobb varierte sterkt. Da vi i forrige uke spurte ham hva som kjennetegnet kommunene som lyktes, gjorde han på eget initiativ et nytt regnestykke.

Tallene han brukte er hentet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. De viser hvor mange flyktninger kommunene bosatte per tusen innbygger fra 2006 til 2013, og hvor mange av flyktningene som deltok i introduksjonsprogram i årene 2011-2013 som gikk direkte videre til jobb eller utdanning.

– Dette gir en god oversikt over hvor villige kommunene har vært til å ta imot flyktninger over flere år, og hvor gode de samme kommunene har vært til å integrere dem, sier Tronstad.

 

Er det noen sammenheng mellom hvor mange flyktninger kommunen tar imot og hvor godt den lykkes i å få dem i jobb?

Det korte svaret er altså nei.

– Vi finner at kommunenes villighet til å ta imot flyktninger ikke henger sammen med hvor godt de lyktes å få dem integrert.  Det er med andre ord ikke slik at kommuner som tar imot få flykntinger gjennomgående har bedre resultater fra introduksjonsprogrammene enn kommuner som tar imot mange, sier Tronstad.

 

– Vi finner at kommunenes villighet til å ta imot flyktninger ikke henger sammen med hvor godt de lyktes å få dem integrert.

Kristian Rose TROSTAD, NIBR

Tronstad sier dette støttes av en studie han har gjort tidligere. Den viste at overgangen til arbeid og utdanning for innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammene i liten grad påvirkes av at det er andre flyktninger eller arbeidsinnvandrere bosatt i kommunen. Også en ny rapport fra OECD, som sammenligner integrering av innvandrere i ulike land, finner ingen sammenheng mellom hvor mange flyktninger en tar imot og hvor godt de blir integrert.

 

I debatten om integrering ser vi iblant reportasjer fra steder med høy innvandrerandel, dårlige levekår og høyt konfliktnivå. Senest Aftenpostens forside forrige uke om den svenske bygden Ställdalen der hver sjuende innbygger er innvandrer og en tredel av befolkningen stemmer Sverigedemokraterna.

– Viser tallene dine at slike historier ikke er representative for sammenhengen mellom andelen innvandrere og hvor vellykket integreringen er?

– I Sverige har flyktninger rett til introduksjonsprogram – i Norge er deltakelse en plikt. Norske myndigheter signaliserer dermed klarere enn svenske at flyktningene selv har en jobb å gjøre med å lære seg språk og kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. De senere år har også arbeidsmarkedet i Norge vært langt bedre enn i Sverige, og det er selvsagt en fordel for dem som forsøker å få seg en jobb.

 – Hvilken betydning har disse resultatene for innvandringspolitikken?

– Den norske bosettings- og integreringspolitikken er under stort press. Per i dag er det omlag fem tusen flyktninger i norske asylmottak som venter på å komme i gang med livene sine i Norge. Vellykket integrering er trolig den beste resepten på raskere bosetting. Våre analyser tyder på at det er stort potensial for forbedring i mange kommuner, sier Tronstad, og lister opp:

– Tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogram, tidlige arbeidsrettede tiltak, klare forventinger og involvering fra politisk ledelse i kommunen og tett samarbeid med arbeidsgivere og frivillige organisasjoner, er tiltak som fremmer integreringen.

 

På kort sikt er den økende arbeidsledigheten dårlig nytt også for innvandrere som kommer til Norge.

– Men det er verdt å huske på at da vi tok imot omlag ti tusen bosniere i 1993-1994, så var heller ikke arbeidsmarkedet særlig godt. Idag omtales bosnierne som suksessflyktningene fordi mange er i jobb og eier sin egen bolig, legger Tronstad til.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse