---
Lindeberg-saken
I 2011 ble en helsearbeider beskyldt for overgrep mot to beborer ved Lindeberg omsorgssenter. Etter en lang kamp ble saken mot pleieren henlagt.
Det har vært stor diskusjon om kommunens behandling av hendelsen. I januar 2015 publiserte Bjørnar Moxnes i Rødt en sladdet utgave av Kommunerevisjonens rapport. Den inneholdt ikke navn, men detaljert helseinformasjon om enkeltpersoner.
---
– Du ble nylig frikjent i retten for å ha offentliggjort store deler av Lindeberg-rapporten. Den la du ut fordi du mente dine med-politikere hemmeligholdt for mye av rapporten som avslørte kritikkverdig håndtering av den såkalte Lindeberg-saken. Du har sagt at anmeldelsen nesten virker som en «politisk straff». Hva mener du med det?
– Vi la ut en versjon av granskningsrapporten som var politisk belastende for byrådet. Rapporten avdekket feil som byrådet var ansvarlige for, men som de selv hemmeligholdt gjennom omfattende sladding. Vi fjernet sladden på en god del av det. Det begrunnet vi med med at innbyggerne har rett på å få vite om det som går galt. Først når feil blir kjent blir de rettet.
– Så anmeldelsen var en politisk gjengjeldelse?
– Jeg brøt jo de politiske spillereglene, det gjorde jeg åpent. Jeg brøt ikke noen lov, men de uskrevne reglene som gjelder mellom politikere, på tvers av blokkskillet: De borgerlige som er i posisjon har interesse av å skjule egne feil, og Ap har også interesse av å støtte hemmeligholdet. For Ap vet at de kan havne i posisjon, og da vil de møte seg selv i døra hvis de støtter åpenhet i opposisjon. Reaksjonen på at vi publiserte rapporten var at Fabian Stang bak lukkede dører initierte prosessen som endte med at bystyret vedtok å anmelde meg. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en politisk straff. Om Stang mente det var grunn til anmeldelse, kunne han bare ha levert den til politiet selv. I stedet foreslo han at bystyret skulle anmelde meg. Han gjorde dette til en politisk sak.
– Men er det ikke en ordførers plikt å ta opp bekymringer om brudd på taushetsplikten som kommuneadvokaten peker på?
– En ordfører har ingen plikt til å bruke sitt politiske flertall til å vedta rettsforfølgelse av en opposisjonspolitiker. Og hvis han var bekymret for at jeg hadde brutt taushetsplikten, kunne han kalt meg inn til et møte, og bedt meg svare på Kommuneadvokatens påstander om lovbrudd. I stedet diskuterte han spørsmålet om anmeldelsen med de andre store partiene i et lukket organ, der Rødt ikke er representert. Og så la Stang fram forslaget om politianmeldelse for bystyret, uten at bystyret fikk vite hva innholdet var i de påståtte lovbruddene jeg skulle ha begått. Dermed visste heller ikke jeg hva «siktelsen» egentlig besto i, og hadde ingen mulighet til å forsvare meg mot påstandene om lovbrudd.
– Hva sier det om kulturen i Byrådet mener du?
– Det er en ukultur rundt hemmelighold i Oslo kommune, som Høyre-byrådet har skapt, men som også har fått støtte fra Ap og De grønne. Min sak er bare et eksempel på denne ukulturen. Mens retten legger vekt på min ytringsfrihet.
– Hvor går grensen for deg når det gjelder å utføre sivil ulydighet i denne typen saker?
– Denne saken handler ikke om sivil ulydighet. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke har brutt loven, og at det er de andre partiene som har forsvart et ulovlig hemmelighold. Jeg har ikke brutt den lovbestemte taushetsplikten, det å avsløre noe om noens personlige forhold. Det anmeldelsen av meg handler om er et manglende demokratisk gangsyn hos de andre partiene, slik blant andre Arne Jensen i Redaktørforeningen har uttalt.
– Saken har gitt deg og Rødt et visst martyrpreg, med bilder av deg i rettsalen med rak rygg. Har det hjulpet dere i valgkampen?
– Det vet jeg ikke. Det har gitt mye oppmerksomhet, og vi har fått belyst den politiske ukulturen for mange, men jeg satt fast i retten i tre hele dager og brukte mye tid på forberedelser. Jeg mener saken aldri burde vært ført for retten. Det som skjedde på rettssakens andre dag var at det meste av tiltalen falt sammen. Aktor måtte innrømme at helseopplysningene som vi offentliggjorde allerede var offentlig kjent. Med andre ord trakk aktoren tilbake det meste av ordfører Fabian Stangs begrunnelse for bystyrets vedtak om å anmelde meg.
– Hvor går grensen for åpenheten for dere? Noen saker vil bli vel bli diskutert annerledes om de kontinuerlig må være helt åpne, slik at vanskelige diskusjoner ikke blir tatt?
– Det har jeg alt svart på, vi forholder oss til taushetsplikten. Utfordringer i kommunene i dag er ikke at de gir for mye innsyn, problemet er at politikere gjemmer seg bak voksende kommunikasjonsavdelinger og stenger for innsyn. Oslo er kjent som en versting på hemmelighold. Nå har Raymond lovet at et nytt byråd skal gi innsyn i denne type saker. Det skal vi passe på at skjer.
Fabian Stang og hans team har ikke ønsket å kommentere saken på torsdag.