---
DETTE ER SAKEN
Denne uken sa DNB Markets til VG at 25 000 oljearbeidere har mistet jobben det siste halvannet året.
36 000 oppsigelser er meldt inn til Nav totalt for alle bransjer i år. Mange av disse kan ende som ledige.
Norsk industri er redd for at så mange som 70 000 kan miste jobben i bransjen totalt, og at 1000 jobber vil forsvinne hver måned fram til 2019.
Samtidig hersker det full enighet i både regjering og byråkrati om at Nav forsømmer oppgaven som arbeidsformidler.
---
– DNB melder til VG at bortimot 25 000 oljearbeidere har mistet jobben det siste halvannet året. Norsk industri er redd vi vil lande på 50–70 000 og legger til at vi kan miste 1000 arbeidsplasser i måneden frem til 2019. Hvor godt merker dere denne forskjellen ute i Nav-kontorene?
– Situasjonen er ikke lik i hele landet. De fylkene som har hatt mye oljeaktivitet, rammes ganske hardt. Vi merket det først i Rogaland, men nå merker vi det også godt i Hordaland, Møre og Romsdal og Agderfylkene.
– Men en stor omstilling må likevel skje. Hva kan Nav gjøre for å hjelpe den prosessen?
– Ingeniørene er en gruppe som i stor grad har greid seg selv, de har vært arbeidsledige i ganske kort tid før de er på vei inn i andre jobber. Dét kan det hende vil endre seg når arbeidsledigheten øker ytterligere, så det viktige for oss er å se om de som blir arbeidsledige har den kompetansen som trengs for å gå inn i andre jobber, og hvor omstillingsdyktige de er. Både med tanke på geografisk mobilitet og muligheten for å ta andre yrker.
– Hva mener du, å bytte spesialisering?
– Blant annet. Mange kommuner har jo etterspurt ingeniører over lang tid, så det er mange som nå må ansette de folkene de lenge har vært på leting etter. Også mangler vi jo lærere, dette og ingeniører er folk med god realfagskompetanse.
– Litt mer konkret. La oss kalle meg Tarjei…
– Så nå er jeg Nav-veileder, liksom? He-he-he. Så fint!
– Jeg er ingeniør i oljebransjen, og har akkurat mistet jobben. Hva kan dere hjelpe meg med?
– Nå har ikke jeg jobbet som Nav-veileder, men det som er aller viktigst, er å høre hva du tenker. Vi har jo god oversikt over ledige stillinger, og du vil få en oversikt ut fra hva du tenker er nyttig for deg, som vil passe din situasjon. Ganske mange ingeniører og høyt utdannede har ikke skrevet jobbsøknader eller oppdatert CV-en på en stund, og her vil du få råd og veiledning hvis du ønsker det. Vi har også arrangert jobbmesser hvor vi kobler arbeidsgivere og arbeidstagere. Det er gjort overfor ingeniører i Rogaland, for eksempel. Messene er viktige møteplasser.
Vi har lagt for mange oppgaver inn i Nav- kontorene.
– Har dere noensinne stått overfor en så stor gruppe høyutdannede som nå potensielt blir arbeidsledige?
– Jeg kan ikke huske det. Dette er den høyeste samlede ledigheten på ti år, og at det berører en spesifikk bransje så røft, er spesielt. Men det er viktig å huske at ikke bare ingeniører blir ledige. Jeg var i Stavanger nylig og snakket med en taxisjåfør som slet med å finne kunder; det samme ser vi i hotell- og restaurantnæringen. Du begynner å få en del følgeledighet.
– Dere, arbeidsminister Robert Eriksson og ekspertutvalget som la frem rapporten sin i vår er enige om at «A-en» i Nav er blitt forsømt siden Aetat ble innlemmet i Nav. Bare 3 prosent av tiden brukes nå på å finne nye jobber. Hva skjedde?
– Oi, he-he, det har skjedd mye! Jeg vil gjerne korrigere det 3 prosent-tallet, det sier bare noe om tidsbruken på selve Nav-kontorene. Vi bruker mye tid på arbeidsgivere som ikke er synlige i det tallet. Men én grunnleggende ting: Skal du greie å få folk i arbeid, må du ha økonomisk trygghet i bånn. Det å være arbeidsledig er en heltidsjobb, skal du bruke all tiden din på det, må du være trygg på at du har noe å leve for. Så det var viktig å sørge for at folk fikk de stønadene og ytelsene de hadde krav på, det slet vi jo med i mange år etter Nav-reformen. Heldigvis sliter vi ikke så mye med det nå lenger, men det tok veldig mye av fokuset.
– Arbeidslinjen har vel vært et tverrpolitisk hovedmål i alle år? Hvordan kunne da en kjerneoppgave på «A»-siden av virksomheten, arbeidsformidlingen, forsømmes?
– Vi har lagt for mange oppgaver inn i Nav-kontorene. Å ha et så bredt fokus i Nav-kontorene, som egentlig skal være spydspissen både for dem som skal ut i arbeid og dem som skal ta imot folk, det er ikke så lurt.
– Vi er på vei ut av 10-15 år med knallgod økonomi, hvor særlig høyutdannede har slitt lite med å få jobb. Er Nav blitt en organisasjon for de svakeste i mellomtiden?
– Ja, det tror jeg du har rett i. Mange av styringsparameterne våre prioriterer de svakeste gruppene. Det er kanskje rett og rimelig, fordi i utgangspunktet trenger de mye hjelp. Og det er viktig at Nav er til for dem. Men når vi bruker mesteparten av tiden vår på de svakeste, mister vi muligheten til å prioritere arbeidsgiverkontakten, som krever en annen type kompetanse og en annen type markedsforståelse.
– Skal Nav også være en arbeidsformidler for de høyutdannede?
– Det er klart.
– Da dukker jo en del litt uvante problemstillinger opp. Kall meg Emil. Jeg liker for så vidt friheten i å frilanse, men det tar hardt på å være eneansvarlig for inntekt og pensjon og regnskapsføring på egenhånd, midt i en mediebransje i krise. Hva kan dere hjelpe meg med?
– Vi har først og fremst et mandat til å hjelpe deg over i fast arbeid. Så kunne jeg godt tenke meg at vi kan jo snakke med deg om dine økonomiske forpliktelser og gjeldsforpliktelser og alt mulig vi, vet du! Men vi driver jo ikke markedsføring og salg for deg.
– Det forstår jeg. Men jeg liker jo friheten min, og vil ikke ha fast jobb. Og det er jo mindre faste stillinger generelt i dag, mange er mer flytende som arbeidstakere, kanskje særlig i spesialiserte felter. Har Nav et system for å takle så senmoderne arbeidslivsutfordringer?
– Når arbeidsmarkedet blir tøffere, er jo gründervirksomheten viktig. Og det å ha gode refleksjoner og treffe veiledere på Nav-kontoret som kan være med deg å tenke karriere, karriereutvikling og etablering av gründervirksomhet er viktig. Men vi har ikke noe apparat som er spesielt rettet mot den type virksomhet. Det finnes jo egne løp for det i kombinasjon med for eksempel ytelse, men da må jeg få hele historien til Emil.
– Et lite scenario til! Kall meg Fatima. Jeg er akkurat ferdig med medisingraden i Slovakia, men ingen arbeidsgivere innkaller meg til intervju. Jeg har ikke noe nettverk – familie, venner – som kan hjelpe meg å få en fot innenfor. Hva kan dere hjelpe meg med?
– Å, du er en kjernerepresentant til noen forsøk vi vil videreføre! Vi hadde gjort en liten kartlegging – hørt med deg hva du er skikkelig god på og har lyst til å jobbe med. Så ville vi tatt deg med ut og presentert deg til en arbeidsgiver som vi mente har god bruk for din kompetanse og erfaring. Så hadde du kanskje fått et lite tilretteleggingstilskudd, også hadde vi hjulpet deg inn i fast arbeid der. Det er akkurat slike som Fatima vi vil treffe med å få bre ut denne forsøksordningen.