Annonse
00:00 - 28. august 2015

Europas krise

Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Landene reagerer ulikt.

Veien over Balkan: I forrige uke ventet tusener av migranter på grensen mellom Hellas og Makedonia, her voktet av makedonsk politi. Lørdag ga politiet dem fritt leide, og de fleste dro videre til Serbia og deretter Ungarn. Opptil 3000 migranter er ventet daglig til Makedonia fremover, ifølge FNs høykommissær før flyktninger. Foto: Robert Atanasovski / AFP / NTB Scanpix
Annonse

340 000 migranter er kommet til Europa i løpet av årets syv første måneder, meldte Frontex, EUs organisasjon for grensekontroll, i forrige uke. For hele fjoråret var antallet 280 000. I juli alene kom det 107 500 mennesker, opp fra 70 000 i juni.

En god del av migrantene og flyktningene kommer med fly, noen kommer lovlig. Men de aller fleste kommer med båt over Middelhavet, etter å ha betalt blodpriser til stadig mer omfattende smuglernettverk. Det største antallet, 132 240 i løpet av syv måneder, er kommet fra Tyrkia over til Hellas, enten med båt eller ved å krysse grensen i nord.

Den store strømmen har ført til sammenbrudd i mottakstjenestene, om noe slikt i det hele fantes, i Hellas og på Balkan, som folk ønsker å krysse på vei til det rikere Nord-Europa. For mange er Tyskland det endelige målet. Der er det velferdsordninger, arbeidsplasser, og ikke minst, i manges tilfelle, slektninger og venner.

EUs svar på krisen er utilstrekkelig. «Dette er en unntakssituasjon som vil vare en stund», sa Frankrikes president François Hollande mandag etter et møte med Tysklands forbundskansler Angela Merkel i Berlin. De to går inn for at EU innen utgangen av året oppretter effektive registreringssentra i Italia og Hellas. De vil også at EU skal lage en liste over såkalt trygge land, som de asylsøkerne som ikke kvalifiseres til asyl, raskt kan returneres til.

Utover høsten vil flyktningkrisen dominere EUs dagsorden. Landenes innenriks- og utenriksministre skal behandle krisen på et møte i Paris i midten av oktober. I november er det så samarbeid med opprinnelsesland i Afrika som er hovedtema under et toppmøte i Maltas hovedstad Valetta.

Debatten om hvordan krisen skal håndteres, varierer i de europeiske landene. Vi har sett nærmere på hvordan den arter seg i noen sentrale land.

 

 

Vi har levd i en nasjonal boble. Nå banker plutselig verden på døren.

Henrik Oscarsson, professor

SVERIGE: Alvoret synker inn

Sverige våkner, og konfliktnivået øker.

De siste ukene har det skjedd en oppvåkning i Sverige, ifølge professor Henrik Oscarsson ved Göteborgs universitet. Han leder SOM-institutet, som gransker samfunn, opinion og medier i Sverige.

– Det har gått opp for oss at det pågår en flyktningkatastrofe i Europa som vi ikke har sett maken til siden andre verdenskrig, og debatten har endret seg med denne nye forståelsen, sier Oscarsson.

Erkjennelsen fortrenger de temaene som normalt dominerer svensk, politisk debatt, som velferd, skole og helsetjenester.

– Vi har levd i en nasjonal boble. Nå banker plutselig verden på døren. Flyktningkatastrofen, en ny sikkerhetspolitisk situasjon og nå kanskje også en ny økonomisk situasjon med nedgang i Kina, sier Oscarsson, som legger til at det er spennende å se hva dette vil gjøre med svenskenes bilde av seg selv.

Sverige er det landet i Europa som tar imot flest asylsøkere per innbygger, og nest flest i rent antall. Migrationsverket anslår at 74 000 vil søke asyl i Sverige i år.

 

Innvandringsmotstand. Parallelt med økt kriseforståelse øker oppslutningen om det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna. Partiet får 18,8 prosent på et gjennomsnitt av målinger som Oscarsson har laget. Der får regjerende Socialdemokraterna 25,6 prosent, mens Moderaterna får 23,8 prosent.

– Innvandringsmotstanderne mobiliseres av den økte tilstrømningen av flyktninger, men det gjør også de på den andre siden, som argumenterer for at et av verdens rikeste land må stille opp i denne katastrofen, sier Oscarsson.

Dermed øker konfliktnivået, og debatten om Sveriges asylpolitikk polariseres.

I valgkampen i fjor sa daværende statsminister og Moderaterna-leder Fredrik Reinfeldt at Sverige måtte åpne sine hjerter og grenser for verdens nødlidende. Hardt presset fra ytre høyre er det svenske høyre-partiet nå splittet om veien videre.

– Reinfeldt er den eneste høyreleder i Europa som har uttalt seg slik han gjorde. Foreløpig viderefører partiets ledelse hans kosmopolitiske linje, men mange følger med på hva som vil skje videre i partiet, sier Oscarsson.

 

Debatt om tvang. Alle de etablerte partiene er nå opptatt av å føre en innvandringsdebatt uten å gi etter for Sverigedemokraternas krav, ifølge statsviteren. Ett av de hete debattemaene er om kommuner skal tvinges til å ta imot flyktninger.

– Belastningen er ujevn. Min hjemkommune Mölndal tar for eksempel imot rundt 15 enslige, mindreårige asylsøkere om dagen, sier Oscarsson. Ifølge Migrationsverket har antallet enslige asylsøkere i Sverige økt kraftig i år, og er ventet å bli 12 000 totalt. Mölndal er en såkalt ankomstkommune for mindreårige, og kommunens virksomhetssjef Birgitta Korpe sier til Morgenbladet at i alt 420 mindreårige fra hovedsaklig Afghanistan, Somalia og Syria kommer dit i august måned. 

Svensker flest etterlyser det Oscarsson kaller «ordning og reda» i asylpolitikken.

– Myndighetspersoner må stå frem med konstruktive løsninger og vise at de har kontroll på situasjonen. I stedet viser de til hverandre, noe som skaper ekstra uro, sier Henrik Oscarsson.

 

 

I en fersk meningsmåling har andelen tyskere som mener at asyltilstrømningen er håndterlig, økt fra 54 til 60 prosent.

TYSKLAND: Tommelen opp for flere flyktninger.

Forventer opp mot 800 000 flyktninger i år.

37 500 nye asylsøkere ble registrert Tyskland bare i juli – nesten det dobbelte av samme måned i fjor – og innenriksminister Thomas de Maizière anslår at så mange som 800 000 kan komme før året er omme. En av årsakene til den raske veksten er at spesielt syrere er nærmest garantert opphold. For denne nasjonaliteten har tyskerne også opphevet EUs Dublinforordning, som sier at asylsøkere skal returneres til landet de ble registrert i først.
 
Positiv holdning. Utviklingen tilsier at Tyskland alene kan komme til å ta over halvparten av alle flyktningene som kommer til EU i år. Med et klart unntak for Sverige er det ellers stor motstand i de fleste europeiske land til å ta imot flere. I en fersk meningsmåling har andelen tyskere som mener at asyltilstrømningen er håndterlig, økt fra 54 til 60 prosent.

Denne positive holdningen har både historiske og samtidige årsaker. Arven etter andre verdenskrig gjør at mange tyskere føler et spesielt ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Mange av landets innbyggere har dessuten familie som selv har vært på flukt etter at tyskerne som bodde i Øst-Europa, ble jaget vestover i krigens sluttfase.

I tillegg er tyskere flest klar over at landet i dag befinner seg i en økonomisk særstilling, med ressurser til å takle slike utfordringer bedre enn andre. Ekstrautgiftene for å håndtere den økte tilstrømningen kan komme på ti milliarder euro, i følge beregninger gjengitt av Frankfurter Allgemeine Zeitung.

 

Høyreekstrem reaksjon. Alle tyskere er imidlertid ikke enige i at landet bør huse flere flyktninger. Stadig flere asylsentre blir angrepet av høyreekstreme miljøer, og trenger politibeskyttelse. Noen steder har politiet også havnet i voldelige sammenstøt med demonstranter.

Enda flere tyskere – i følge Der Spiegel er det snakk om titusener – har meldt seg som frivillige for å hjelpe flyktningene. Mottaksapparatet er så overbelastet at det er behov for en nasjonal dugnad innen alt fra helsestell til undervisning.

 

 

Serbias statsminister har betegnet Ungarns drastiske valg som en «barrikadering» som gir «et svært slett bilde av Europa».

SERBIA: Kun 500 av 83 000 søker om asyl

Tusener av flyktninger passerer gjennom landet, nesten ingen vil bli.

FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) har beregnet at 10 000 flyktninger har kommet til Serbia de siste dagene. De fleste kommer fra Makedonia, et transittland på veien fra Hellas til Schengenområdet i nord.

UNCHR meldte tirsdag at det har roet seg på grensen mellom Hellas og Makedonia, hvor politistyrker kjempet hardt for å holde flyktningene tilbake forrige helg. Flyktningene krysser nå grensen i grupper på mellom 300 og 400, og tar buss eller tog videre til Serbia. UNCHRs estimat er at 3000 vil ankomme landet hver dag i tiden fremover.

 

Nekter å bygge gjerde. Noen serbiske politikere har tatt til orde for å følge Ungarns eksempel og bygge et piggtrådgjerde mot Makedonia. Serbias statsminister, Aleksandar Vucic, har nektet å vurdere et slikt tiltak. I et intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung betegnet han Ungarns drastiske valg som en «barrikadering» som gir «et svært slett bilde av Europa».

En av årsakene til at den store flyktningestrømmen til Serbia ikke har skapt panikk, er at nesten alle er på vei videre. Ifølge estimater fra UNCHR i midten av august hadde bare 500 av de 83 000 nye flyktningene som er registrert i Serbia i år, søkt om asyl i landet.

 

Mot Ungarn. Flyktningenes midlertidige mål er Ungarn, hvorfra de kan bevege seg videre i Schengensonen. Byggingen av det kontroversielle piggtrådgjerdet langs grensen til Serbia har foreløpig ikke hindret at folk kommer seg over grensen.

Men når gjerdet etter hvert erstattes av en høy mur, er det imidlertid grunn til å tro at de som flykter gjennom Serbia, i økende grad vil søke mot Bulgaria på veien til Schengensonen.

 

 

Den jevne ungarer støtter den harde linjen.

Eva Sarfi, universitetslektor

UNGARN: Hard retorikk

Fremmedfrykt preger debatten.

Mer enn 100 000 flyktninger er kommet til Ungarn siden nyttår. Nå fullføres gjerdet langs den 175 kilometer lange Serbia-grensen som er ment å holde dem ute, mens plakater langs veien advarer flyktningene mot å bryte ungarsk lov. Retorikken i Ungarn er preget av fremmedfrykt, ifølge Eva Sarfi, universitetslektor for Sentral-Europa-studier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

– Både politikere og de fleste mediene snakker om illegale immigranter og ulovlige grenseovertredere i stedet for flyktninger. Retorikken er lite humanitært vinklet, sier Sarfi.

Det skyldes blant annet at Ungarn og nabolandene i det østlige EU har hatt begrenset innvandring.

– De har egne minoriteter, men de har liten erfaring med andre hudfarger og ikke-europeiske kulturer. Den vanlige oppfatningen er at flyktningene skaper kaos, de sover i parkene og forurenser. Og det er stor frykt for at det er terrorister blant dem som kommer, sier Sarfi.

 

Hard linje. Mange syrere er kommet til Ungarn, men også mange fra Kosovo, som ikke kvalifiserer til å få asyl i EU. De aller fleste som er kommet til Ungarn og dermed inn i EU, ønsker å dra videre, helst til Tyskland. Ungarns høyrepopulistiske statsminister Viktor Orban mener at hans regjering, ved å stenge grensen, stiller opp for både Ungarn og hele Europa.

– Ved å hevde at han tar ansvar for at Europa forblir europeisk, legitimerer Orban byggingen av gjerdet mot Serbia, sier Sarfi.

Orbans harde linje møter motstand. Da regjeringen hengte opp plakater langs veiene som – på ungarsk – advarte de nyankomne mot å bryte ungarsk lov eller ikke å respektere ungarsk kultur, ble tiltaket møtt med protester og motaksjoner.

– Orbans kone har besøkt flere mottakssentre for mindreårige asylsøkere i et forsøk på å fremstå mer humant. Frivillige mobiliserer og landsbyfolk deler ut mat. Men den jevne ungarer støtter den harde linjen, sier Sarfi.

 

Bekymringer. Ungarerne ble selv flyktninger da Sovjetunionen invaderte og knuste en demokratisk revolusjon i 1956. Men denne erfaringen preger ikke Ungarns forhold til dagens desperate flyktninger.

– De sier at det var en unik situasjon, at de var europeere og at de ikke utgjorde en så massiv mengde, sier Eva Sarfi, som viser til at myndighetene i Budapest frykter at mange som nå er kommet, ikke reiser videre, men blir værende i Ungarn, og at de vil true ungarsk kultur og arbeidsplasser.

 

– Spørsmål knyttet til innvandring og flyktninger er svært sensitive og polariserende i Polen.

Patryk Kugiel, senioranalytiker

POLEN: Maks 2000 flyktninger

Beskyldes for å favorisere kristne syrere.

Polen var blant de mange EU-landene som satte foten ned da EU forsøkte å lage et kvotesystem for å fordele flyktningene jevnere rundt om i Europa. Til tross for at landet er blant de største i vår verdensdel, med 38 millioner innbyggere, gjorde regjeringen i Warszawa det klart at 2000 nye flyktninger over de to neste årene var alt de kunne klare. At EU gir polske myndigheter mellom 6000 og 10 000 euro i støtte per flyktning de tar, var ikke insentiv nok til å åpne dørene ytterligere.

– Spørsmål knyttet til innvandring og flyktninger er svært sensitive og polariserende i Polen, sier Senioranalytiker Patryk Kugiel ved Polish Institute of International Affairs (PISM) til Morgenbladet.

 

Det gamle Europa. Han har inntrykk av at mange polakker betrakter flyktninge­utfordringen hovedsakelig som «det gamle Europas» problem, dessuten er det mange som frykter at det kan komme flere muslimer og islamister til landet.

For et par måneder siden sa Polens statsminister at landet har en spesiell forpliktelse til å hjelpe kristne syrere, med henvisning til at de tilhører et religionsfelleskap. En polsk privat stiftelse, kalt Estera, arbeider allerede med å bringe 150 kristne syrere til landet. Polens offisielle politikk er likevel at de ikke skal ta hensyn til religion i flyktningepolitikken.

 

Homogent. Patryk Kuigel mener det er for enkelt å betrakte preferansen for kristne som et uttrykk for sjåvinisme:

– Polen er et veldig homogent land, så mange tenker at det er mer realistisk at de kan integrere kristne enn folk fra andre religioner.

Han minner også om at Polen ikke er spesielt attraktivt land når flyktninger velger reisemål:

– Her vil de verken finne sosiale nettverk av landsmenn eller et gunstig arbeidsmarked. De som kommer hit og mistrives, kan dessuten flytte fritt rundt om i EU etter at de er innvilget asyl. Hvis en vellykket integrasjon skal være målet, er en nøye seleksjonsprosess antakelig en viktig faktor.

 

Målt i antall per 1000 innbyggere mottar Frankrike åtte ganger færre enn Sverige.

Eurostat

FRANKRIKE: Dominert av ytre høyre

Høyresiden skjerper tonen overfor sosialistregjeringen.

Tidligere president Nicolas Sarkozy bærer «et historisk ansvar» for flyktningstrømmen til Europa, hevdet Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen for noen uker siden i et radiointervju på RTL. Årsaken er, ifølge Le Pen, at Sarkozy destabiliserte Libya ved å gå i bresjen for luftangrep mot libyske regjeringsmål i 2011. De førte til at Libyas leder Muammar al-Gadaffi ble styrtet. Han hadde til da holdt igjen store deler av flyktningstrømmen over Middelhavet.

Nåværende president François Hollande støttet Sarkozy, så de er begge skyld i den nåværende krisen, ifølge Le Pen, som la til at planene om å skaffe nyankomne flyktninger tak over hodet i Paris er en skam, all den tid «hundretusener av franskmenn venter på bolighjelp».

 

Regionvalg. Nasjonal Front, som har fått rundt en fjerdedel av stemmene i to valg det siste året, har lenge lagt premissene for innvandringsdebatten i Frankrike. I desember er det regionvalg, og det er ventet at partiet kan gjøre det godt igjen, tross indre uro. Derfor har Sarkozys høyreparti Republikanerne nå skjerpet tonen overfor sosialistene i regjeringen, som nylig inngikk en avtale med Storbritannia om hvordan de skal håndtere flyktningene som forsøker å komme seg fra Frankrike over den engelske kanal.

«La migrantene dra til England», sier Xavier Betrand, parlamentsmedlem for Republikanerne, som til avisen Le Journal du Dimanche sa at det er utelukket å gjøre kanalkysten ubrukelig for «å tilfredsstille engelskmennene».

 

Færre enn Sverige. Frankrike tar imot langt færre asylsøkere enn sin EU-partner Tyskland. I fjor var antallet 65 000, og det franske kontoret for beskyttelse av flyktninger og statsløse (OFPRA) anslår at tallet i år blir omtrent det samme. Målt i antall per 1000 innbyggere mottar Frankrike åtte ganger færre enn Sverige, ifølge tall fra Eurostat.

Økonomien er en viktig årsak til at flyktningene trekker til Tyskland fremfor Frankrike, hvor arbeidsledigheten er over 10 prosent. Det er også flere av flyktningene fra Syria og Balkan som allerede har familie i Tyskland. Frankrike oppfattes som et transittland, på vei til «Eldorado», nemlig Storbritannia, melder Europe 1.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse