I likhet med Erna Solberg, startet Siv Jensen sitt partilederforedrag med å bygge ned forventningene.
«Jeg er ikke kommet hit for å være spåkone eller historiker», sa hun. «For: det å lytte til en politiker for å finne ut hvordan Norge kommer til å se ut eller hvor Norge kommer til å være i 2040, [det] mener jeg er en veldig dårlig idé.»
Det er liten tvil om at Siv Jensen har rett i dette. Men gitt denne ydmyke holdningen, blir det desto viktigere å få vite hvem finansministeren faktisk lytter til, når hun skal planlegge for fremtiden hun ikke vil spå.
Frps kilder skiller seg fra de andre partiene, sin regjeringspartner Høyre inkludert. Siv Jensen uttrykte sin beundring for Margaret Thatchers reformevne. Hun parafraserte Ayn Rand-titler («Det er uansett ikke politikere, men det enkelte mennesket som beveger verden fremover»). Hennes inspirasjon på det sosiale feltet er Ronald Reagan («The best social program is a job»). Og ikke minst, i spørsmålet om klima, har hun en helt egen logikk.
«Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterer i sin World Energy Outlook fra 2014 tre ulike fremtidsscenarier. I alle scenariene vil energietterspørselen og forbruket øke frem mot 2040. Og i alle scenariene vil fossile kilder utgjøre majoriteten av den totale energimiksen.»
Dette er, i Siv Jensens fremstilling, bare et faktum, og et faktum som viser at de som vil bremse norsk utvinning av olje tar feil. IEAs fremskrivninger av hva som vil skje, er hevet over mennesker som beveger verden.
[ Les også: Analyser av de øvrige partilederforedragene. ]
Dette er ideologi på sitt reneste, der måten å fortolke verden rundt deg formes av de ideologiske verktøyene du har fått utdelt. For Siv Jensen er det ikke politikeres jobb å intervenere i den egentlige, underliggende viljen som enkeltindividene står for, selv om den som legger IEAs analyse ved siden av rapportene fra FNs klimapanel vil se at uten en slik kollektiv, politisk inngripen, vil irreversible klimaendringer koste både verden og Norge ganske så mye mer enn verdien av de dråpene vi pumper opp.
Men Frp-politikere kan ikke gjøre noe med fremtiden, de skal bare legge til rette for den. There is no such thing as society.
Så kan man humre litt av at dette prinsippet tydeligvis ikke gjelder for andre individer som flykter til Europa, og når «våre verdier» ifølge Jensen utfordres er det plutselig et «vi» som må reagere og stå sammen i kampen for dem.
Kontrasten mellom Erna Solbergs og Siv Jensens foredrag er slående. Frp og Høyre er veldig forskjellige partier. Der Solbergs Høyre leter etter kompromisser, justeringer, forbedringer og holder seg til verdier som at «Norge skal være verdens beste land å bo i», er det Frp som vokser opp av Siv Jensens foredrag en dypt ideologisk bevegelse for å holde det virkelige og ekte rent og fritt for besudlende politikk.
Mens Høyres visjon for Norge 2040 tok det felles faktagrunnlaget, i Perspektivmeldinger og klimaforlik og NOUer og den nordiske modellen, for gitt, markerer Jensen sin avstand. Det er forfriskende, fordi det avslører at «faktagrunnlaget» slett ikke alltid er fakta, men bare et grunnlag. Siv Jensen trakk selv frem eksemplet med at Norges geologiske undersøkelse i 1958 skrev at «man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen».
Enighet om fakta er trolig vel og bra for landets stabilitet og regjeringers styringsevne. Men Frp er på sitt beste en evig påminnelse om at heller ikke et faktagrunnlag kan frigjøre seg fra de ideologiske blindflekkene forfatterne tok med seg.
Bortsett fra IEA, da. De er helt nøytrale.
Men på ett punkt går Høyre og Frp sammen i en høyere enhet: Uansett om det er Burke eller Thatcher de anser seg som disipler av, er de begge varme tilhengere av gratis, offentlig finansierte, allmenne og omfattende velferdstjenester. Eldreomsorg, barnevern, skole, forskning og veier. Begge snakker engasjert om et bedre Nav. Når de snakker om privatisering av tjenestene mener de driften, ikke betalingen. Alt må være gratis!
Partiene forenes også i bekymringen for at velferdsstaten kan bli mindre. Begge snakket om pensjonsreformen og Perspektivmeldingen på omtrent samme måte. Siv Jensen formulerte det slik at vi må reformere for å fortsette den økonomiske veksten fordi «våre barn og barnebarn vil kreve mer av innholdet i omsorgstjenestene».
Kampen mot å redusere størrelsen på velferdsstaten er et pussig prosjekt for en høyreorientert regjering. Men det er dette de begge snakker varmest om.
Se hele foredraget:
Endret 17.00, 11. august: En tidligere versjon hadde forkortet det internasjonale energibyrået
til IAEA i stedet for IEA.