00:00 - 26. juni 2015

– Vil skape oppstyr

Noen internasjonale eksperter tror boken vil skape en debatt som bringer fagfeltet fremover. Andre tviler på at den blir tatt alvorlig.

Les også hovedsaken: En lingvist går berserk.

– Dette er en hypotese som vil forårsake stort oppstyr blant lingvister. Begge forfatterne er eminente skikkelser, og deres synspunkter vil tiltrekke seg oppmerksomhet, sier Cynthia L. Allen ved Australian National University, en sentral forsker på feltet, i en e-post til Morgenbladet.

Hun sier at hvis Faarlund og Emonds skulle ha rett, ville mye av det hun selv har gjort av forskning gjennom en lang karriere være basert på et fullstendig feilaktig premiss, nemlig at man kan spore utvikling i engelsk grammatikk fra gammelengelsk til middelengelsk.

Hun tror imidlertid de tar helt feil. Boken viser likevel noen likheter mellom skandinaviske språk og engelsk som må forklares, mener hun.

– Boken vil føre til nærmere granskning av noen av fenomenene den diskuterer.

 

«Ikke ta den seriøst». – Jeg vet ikke om noen lingvist med dyp kunnskap om gammel- og middelengelsk som støtter dette synet, sier Ans van Kemenade, professor i engelsk språk og lingvistikk ved Radboud University Nijmegen. Hun vil understreke at hun holder Faarlund høyt som fagperson og kollega, men synes det er vanskelig å forstå posisjonen i den siste boken.

– Bevisgrunnlaget er ikke sterkt: Det finnes mye faglitteratur de ikke har tatt i betraktning, og mange av egenskapene de lister opp som norrøne, har forekommet også i vestgermanske språk. Tolkningen av faglitteraturen kan virke skjev.

Boken vil bli mottatt som høyst kontroversiell, men ikke særlig kredibel, mener hun:

– Det er mulig at noen teoretiske lingvister vil like boken. Spesialister i engelsk og germansk språkhistorie vil sannsynligvis ikke ta den seriøst, enten de er opptatt av lingvistisk teori eller ikke.

– Hva mener du er den viktigste mangelen? Har det å gjøre med det teoretiske rammeverket?

– Ikke nødvendigvis. Det virker som om de til en viss grad har latt seg forføre av sin egen idé. Det kan virke som om de leter mer etter etter litteratur, tolkninger og scenarioer som passer hypotesen enn fakta som kan motsi den.

 

«Ekstrem fortolkning». Richard Dance, forsker ved instuttet for anglosaksisk, norrønt og keltisk ved Cambridge University, sier at tidlige skandinaviske språk helt klart hadde en enorm påvirkning på utviklingen av engelsk i middelalderen.

– Dette finnes det mengder av uimotsagt bevismateriale for, særlig i det engelske ordforrådet. Det er også svært sannsynlig at det i det minste var noe påvirkning av tidlig engelsk grammatikk og syntaks. Ingen benekter dette, skriver han.

Men det er noe ganske annerledes, fremholder Dance, og mye mer radikalt, å hevde at engelsk språk effektiv ble erstattet av en slags anglifisert norønnt.

– Det er en ekstrem fortolkning av faktagrunnlaget, sier Dance, som vil se nærmere på boken før han feller en endelig dom.

 

«Ikke oppmuntrende». – Dersom man har fått en viktig, ny innsikt, vil det være naturlig å publisere funnene hos en prestisjetung utgiver, sier Eric Haeberli fra Universitetet i Genève.

– Med all respekt for Olomuc Modern Language Monographs (forlaget som har utgitt boken, red. anm.) – de passer ikke i den kategorien.

– Man kan ikke unngå å få inntrykk av at forfatterne enten har grunner til å forsøke å unngå den strenge fagfellevurderingen hos et aktet forlag, eller at slik fagfellevurdering allerede har skjedd – og at den ikke fant arbeidet godt nok. I begge tilfeller er førsteinntrykket ikke oppmuntrende.

 

«Gjør oss oppmerksomme». David Ligthfoot, professor ved Georgetown University, regnes som en tungvekter i moderne lingvistikk. Han kommenterer ved å minne om at «språk blir oppfunnet på ny av barn i hver generasjon». Han oppfatter påstanden om at engelsk er et nordgermansk språk som en forenklet måte å si at former for engelsk har noen egenskaper som er lånt fra skandinaviske språk.

– Faarlund og Emonds gjør oss oppmerksomme på disse forbindelsene, og forskere vil helt sikkert være interessert i hvordan de vektlegger de syntaktiske egenskapene som norønnt og tidlig og moderne engelsk har felles, skriver han til Morgenbladet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse