Annonse
04:00 - 19. januar 2007

Karakterdrapet

Det offentlige karakterdrapet på Gerd-Liv Valla er berettiget, men samtidig urovekkende. Bør vi også skrive om andre maktmenneskers karakterbrist?

Annonse

Da Berit Reiss-Andersen denne uken valgte å fortelle om sine måneder som statssekretær for justisminister Gerd-Liv Valla i 1997, ga hun den nåværende LO-lederen banesår i kampen om troverdighet. Hennes detaljerte gjennomgang av konfliktene med “det vanskeligste menneske hun noen gang har møtt” var svært lik Ingunn Yssens historie fra forrige uke.

Berit Reiss-Andersen har i tillegg større troverdighet enn Yssen – litt fordi hun som respektert forsvarsadvokat har et annet offentlig ry enn Yssen, men aller mest fordi hendelsene hun forteller om, ligger så langt tilbake i tid. Reiss-Andersen sier at hun ikke har noen egeninteresse i å snakke om Vallas egenskaper – hun gjør det bare for å gi Yssen støtte. Det er til å tro på, selv om man selvfølgelig ikke kan utelukke at advokaten i de siste ti årene har lengtet etter denne anledningen til å angripe Valla. Man kan heller ikke utelukke at hele striden mellom Valla og Yssen/Reiss-Andersen dreier seg om politikk – om en høyreside i Arbeiderpartiet som ønsker å knekke en av venstresidens anførere.

Kampen mellom fløyene, eller de ulike miljøene, i Arbeiderpartiet pågår selvfølgelig kontinuerlig, slik den gjør i alle politiske organisasjoner. Det er til enhver tid folk i arbeiderbevegelsen som har interesse av å svekke Valla. Det er likevel noe med alvorligheten i anklagene som får denne analytiker til å tro på det som sies av aktørene. Gerd-Liv Valla fremstår som en så dårlig sjef, med så usympatiske trekk, at det er forståelig at både Yssen og Reiss-Andersen mener offentligheten bør få vite om det.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse