Annonse
15:27 - 14. juli 2019

– Premien gir meg ny inspirasjon til å leke mer med ball

Logikk og sannsynlighetsberegning hjalp Anders Aalbu til seier i Morgenbladets gjettelek.

Panskandinavisk dugnad: Anders Aalbu hadde mer eller mindre alt rett i årets gjettelek i forbindelse med fotball-VM. Han bor i Stockholm, og ballen befant seg i Morgenbladets redaksjonslokaler i Oslo. – Det går fint, jeg tar med ballen og setter meg på toget, sa Morgenbladets danske fotograf.
Annonse

Kan du noe om fotball, spurte redaktøren. Nei, svarte journalisten. Perfekt, svarte redaktøren. Og slik gikk det til at journalisten en dag i juli satt og leste seg opp på VM i fotball, som visstnok ble avsluttet for litt siden, og som noen av Morgenbladets nå ferierende fotballinteresserte journalister bestemte seg for å lage en gjettelek av.

«Spålærkula» kaller vi gjetteleken, med spørsmål som «vil Norge vinne sin åpningskamp i VM, mot Nigeria i Reims, 8. juni?», «vil et ‘nytt’ land, som ikke har vunnet VM før, ta gull?» Artig. Nå var det altså tid for å ringe den heldige vinneren av gjetteleken.

Ring, ring.

– Anders.

– Hei, jeg ringer fra Morgenbladets spålærkuleredaksjon. Snakker jeg med Anders Aalbu?

– Ja, det gjør du.

– Vi har jo hatt en tippekonkurranse gående, og den har du deltatt i. Stemmer det?

– Mhm … Javel. Ja da.

– Jeg ville bare fortelle deg at du har vunnet. Gratulerer!

– Ok. Så kult, da.

 

– Så … hvordan føles det?

– Det er selvfølgelig veldig gøy. Det kom en oppdatering halvveis inn i mesterskapet, og da så jeg jo at det så ganske lovende ut.

Når Morgenbladet ringer befinner Aalbu seg på kontoret sitt i Stockholm, der han for tiden bor og jobber for FNs høykommissær for flyktninger. Selv spilte han fotball til han var 22 år, og har alltid vært svært fotball- og sportsinteressert.

– Jeg var blant de mange fotballspillerne som var helt middels og aldri kom lenger enn til norsk tredjedivisjon.

«Bare flaks». Aalbu hadde 12 av 12 riktige svar. Det var kun han og fem andre deltagere som fikk full pott. Ingen var imidlertid mer treffsikre enn Aalbu på vippespørsmålet. Han tippet at det totalt ville deles ut fem såkalte «røde kort» i mesterskapet. Ifølge Google er rødt kort en slags straff man kan få hvis man bryter reglene. (Jaha? Hva slags straff er et rødt papirkort?)

Uansett, fem røde kort var bare ett kort unna fasiten på fire.

– Det var nok bare flaks. Rent statistisk tror jeg det er færre røde kort i kvinnefotball enn i herrefotball. Fire røde kort i en hel VM-turnering er jo ganske lite. Jeg tippet fem, som også er lite, så … ja. Det var vel bare et slags forslag?

– Var gjettekonkurransen for lett?

– I noen av spørsmålene vil jeg si det var ganske stor sannsynlighet for å svare riktig. Spørsmålene om Dag Solstad og Kjetil Siem var begge mulig at kunne skje, men jeg tenkte meg frem til at sannsynligheten var langt større for at det ikke ville skje.

Spørsmålene Aalbu refererer til er hvorvidt Dag Solstad ville publisere et Thomas Mann-inspirert essay der han proklamerer sin kjærlighet til tysk kvinnefotball under mesterskapet (hvis «morgenbladsk» er et ord, ville det vært en treffende beskrivelse av dette spørsmålet), og om tidligere NFF-generalsekretær Kjetil Siem i løpet av mesterskapet ville uttale at kvinnefotballen må være takknemlig overfor herrefotballen.

Rent statistisk tror jeg det er færre røde kort i kvinnefotball enn i herrefotball.

Anders Aalbu

Aalbu gjettet nei på begge, noe som viste seg å være riktig.

– Altså, det er sikkert noe Dag Solstad kunne ha gjort, men jeg tenkte likevel, kjedelig sannsynlighetsteoretisk, at sjansen tross alt var større for at det ikke skjer. Jeg hadde ingen dypere tankevirksomhet bak det.

Det samme gjaldt spørsmålet om hvorvidt en spiller ved navn Alexandra Topp ville bli mesterskapets toppscorer.

– Det kunne skje, men samtidig var det større sannsynlighet for at det ville bli en av alle de andre spillerne.

Hvis Aalbu noensinne vurderer å bytte jobb, er det ikke sikkert Statistisk sentralbyrå hadde vært så dumt?

Forbausende ofte.– Ok, nå må jeg komme med en innrømmelse helt på tampen her. Hvis du ikke allerede har skjønt det, så snakker du med en person med absolutt null interesse eller forståelse for fenomenet fotball. Hva er egentlig greia? Med fotball, altså?

Det blir stille i den andre enden. Nesten på grensen til pinlig.

– Eeeeeehm …

Er det lyden av forskrekkelse? Fornærmelse? Forferdelse?

– Litt av greia er at når du setter deg ned og ser en fotballkamp, er det ofte ett lag som er forhåndsfavoritten. Men det er alltid en viss åpning for at det laget som ikke er favoritt likevel vil klare å vinne.

– Jaså?

– På mange måter kan du si at det skjer forbausende ofte. Så ja, det er vel det spenningsmomentet og den fellesskapsfølelsen som oppstår mellom fotballsupportere når man følger et felles lag. For meg som er fra Trondheim, er det helt åpenbart å følge Rosenborg. Jeg kan ikke se for meg ikke å gjøre det.

Premien Aalbu vinner er en håndsydd retrolærkule på sokkel, en replika av ballene brukt på 1920-tallet, en periode da kvinnefotballen i Norge var i sin spede barndom.

– Jeg har en fotball fra før også, men med en ny får jeg ny inspirasjon til mer lek med ball, verdens beste fritidsaktivitet. Uendelige muligheter. Jeg går aldri lei av det.

Apropos «spede barndom» venter Aalbu snart sitt første barn. Det kommer ikke som noen overraskelse at han håper ballentusiasmen vil gå i arv.

– Jeg skal i alle fall ikke stå i veien.

– Hvordan skal du feire at du har vunnet?

– Det blir vel bare med å se mer fotball og lese mer Morgenbladet. Og prøve å gå litt tidlig fra jobb for å se på Tour de France.

– Kos deg med det! Ønsker du sitatsjekk, forresten?

– Ja, det kan være greit … sånn faktamessig. Siden du innrømmet at du hadde lite peiling på fotball, he-he. Det er lov det, altså.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse