Aktuelt

Pengene eller livene

Koronakrisen skaper nye spørsmål om forholdet mellom økonomi og samfunn.

Hva er verdien av et liv? Bør vi møte håndsprit-mangelen med hjemmeproduksjon eller mer internasjonalt samarbeid? Kan vi jobbe mindre? Kan staten trykke penger i stedet for å låne dem? Koronakrisen stiller nye spørsmål om forholdet mellom økonomi og samfunn, her er en oppsummering av debattene som har gått i Morgenbladet så langt.

Verdien av et liv.

– Eldre folk trenger fysisk beskyttelse mot viruset. Men økonomisk er det de yngre som står i risikosonen, sa økonomen Kalle Moene (70) til Morgenbladet 20 mars.

Filosof Aksel Braanen Sterri, taleskriver Øyvind Søtvik Rekstad og forfatter av boken Alle vil leve lenge Runar Bakken har alle skrevet artikler der de argumenterer for hvorfor det er riktig å ofre så mye penger og velstand for å bremse smittespredningen.

Men hva sier økonomene til all denne offerviljen? Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU, tar utgangpunkt i de samfunnsøkonomiske beregningene som ellers avgjør om vi bruker penger på trafikksikkerhet og kreftmedisin, og spør om det er riktig at vi betaler mer for å redde liv fra korona enn fra kreft?

Marie Storli, leder i Rethinking Economics Norge, mener derimot at koronapandemien kludrer til de vanlig samfunnsøkonomiske analysene. Fordi den har et potensielt katastrofalt utfall, nemlig at helsevesenet bryter sammen. «Å bremse spredningen handler ikke om «å forlenge livet til noen gamlinger», det handler om de som skal føde barn, de som skades i trafikkulykker og alle de tusenvis som får hjelp av norsk helsetjeneste hver eneste dag.»

Bonus: I debatten om koronatiltak vises det gjerne til prioriteringsprinsippene som styrer norsk helsevesen i dag. Les hva som skjedde da de ble til her: «Mennesker som koster mye».

Ny politikk.

Depresjonen på 1930-tallet overbeviste politikerne i etterkrigstiden om at staten måtte ta en større rolle i å styre økonomien. Finanskrisen fikk Sentralbankene til å bryte nytt land med såkalt kvantitative lettelser (oppkjøp av statsobligasjoner for å skuffe penger ut i det panikkslagne markedet). Hvordan vil denne krisen påvirke den økonomiske politikken?

Koronakrisen får EUs medlemmer til å diskutere radikale tiltak som felles låneopptak, skriver Sten Inge Jørgensen. Men hva skjer når alle land forsøker å låne seg ut av koronakrisen?

Og må statene låne penger? Jørgen Randers, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, tar til orde for at staten selv kan trykke penger for å finansiere grønn omstilling i kjølvannet av koronakrisen.

Håkon Riekeles i Civita skriver at Randers støtter seg på den omdiskuterte retningen Modern Monetary Theory (MMT). Teorien tar til orde for at staten i stedet for å finansiere sine utgifter med lån, rett og slett kan trykke nye penger. Koronakrisen har gitt teorien uventet gjennomslag blant annet i den engelske sentralbanken.

Økonomien etterpå.

«Finanskrisen ble en tapt mulighet til å ta tak i en trippel krise, for økonomien, for miljøet, og med tanke på ulikhet. Nå har vi en gyllen anledning til å gjøre det annerledes», sa økonomen Tone Smith da vi intervjuet henne like etter at krisetiltakene var innført i mars.

Men hvilken økonomi skal vi sikte mot på den andre siden? «Vi må jobbe mindre også når krisen er over», skriver medieforsker Andreas Ervik. Antropolog Ståle Wig mener krisen bør lære oss å betale mer for det livsviktige arbeidet som utføres av lavtlønnsgrupper som renholdere og hjelpepleiere.

Gjermund Rongved ved Senter for forsvarsstudier spår at krisen igjen kan bringe økonomisk beredskap på moten.

Hva skal beredskapen bestå i? «Alvoret er her, nå må vi produsere», skriver Per Olaf Lundteigen i spalten By og land. Han mener krisen viser at vi må omstille oss fra et spesialisert og eksportorientert til et mer mangfoldig næringsliv.

Koronakrisen gir også en anledning til omkamp om arbeidsinnvandringen vi er blitt stadig mer vant med de siste årene. Er det bra? Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og LO-økonom Maria Walberg diskuterer her.

Selv tenker jeg at koronakrisen så langt har gitt politikerne tilbake mye av det handlingsrommet de lenge har nektet seg selv.

Spørsmålet er hva vi skal bruke handlingsrommet til. Et svar kommer fra Ove Jakobsen, professor ved senter for økologisk økonomi og etikk ved Nord Universitet.


Artikkelen er oppdatert 28.04 kl. 16.25: En tidligere versjon av artikkelen ble publisert uten bonus-referansen til «Mennesker som koster mye».

Mer fra Aktuelt