Annonse
00:00 - 25. januar 2019

Vi lever i et land der jentene får roser og guttene diagnoser, skriver Asle Toje.

Vi lever i et land der jentene får roser og guttene diagnoser, skriver Asle Toje.

Annonse

To timer. Det er hva foreningen for amerikanske barneleger anbefaler som maks skjermtid for barn eldre enn to år. Lykke til med det. I skjæringspunktet mellom smarttelefoner, laptopen, flatskjermen og Ipaden, bruker vi alle stadig mer av døgnet foran skjerm. Guttene er i tet.

«Gud vet hva dette gjør med våre barns hjerner», skrev Facebook-gründeren Sean Parker. Nyere forskning viser at menneskehjernen er mer formbar enn før antatt. Sosiale medier og gaming omdirigerer nervebanene som styrer velvære. De utløser dopamin og jo mer skjerm og velvære sammenveves, jo mer minner det om en form for avhengighet.

Det raser for tiden en global debatt om skjermtid. Forskningen har ingen enkle svar. En studie publisert i fagtidsskriftet Emotion konkluderer at jo mer tid barn og unge bruker foran skjermen, jo mer utilpass er de. Andre studier finner ingen slik sammenheng. Internettgigantene har lært av tobakk og investerer i forskning som viser produktets ufarlighet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»