Myten er altså sann: Italienere (særlig menn) er blant europeere som blir boende hjemme lengst. Tallene viser riktignok at både slovaker, kroater og maltesere bor hjemme enda lenger, men vi kan ikke la slike detaljer ødelegge muligheten til å forsterke en myte og skrive noe forenklet og generaliserende om et helt folk.
Italienske barn som bor hjemme, blir som den kjente snøen på Grønland – altså noe det finnes mange ord for (noe som egentlig ikke stemmer). Hør bare: fannulloni (dagdrivere), bamboccioni (forvokste babyer) og mammoni (dem som henger i mors skjørt langt inn i voksenlivet).
Norsk ungdom, derimot, er faktisk de første som forlater redet. Vekk fra Block Wathnes klamme grep og til noe med åpen kjøkkenløsning, eller et kollektiv med lavere gjennomsnittsalder og mer liberale husordensregler. Ahh – illusjonen om voksenlivets frihet.