Annonse
00:00 - 03. november 2017

Torbjørn Røe Isaksen: Berøringsangst

Vi må ikke se oss blinde på historiens synder, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Annonse

Da Winston Churchill døde i 1965, var det også en symbolsk begravelse av det britiske imperiet. Churchill var den siste viktorianer, en etterlevning etter øystatens storhetstid, som snakket om Imperiet lenge etter at det var gått av moten. Det ble sagt om det britiske konservative partiet at programmet deres kunne oppsummeres svært enkelt: Monarkiet, unionen og imperiet. I generasjoner tok briter det som en selvfølge at imperiet deres var til det beste for verden, at Pax Britannica ikke bare sikret freden, men også fremskritt og – ja – frihet.

 

Det er ikke mer enn tredve år mellom Churchills død og den skotske historikeren Niall Fergusons bok Empire, men på de tiårene var synet på imperiet blitt omkalfatret. Da Ferguson påsto at imperiet – på tross av sine feil og mangler – alt i alt var en god ting, var det vilt kontroversielt. Synet på imperiet var snudd på hodet, som i «opp ned», den andre dimensjonen i tv-serien Stranger Things. De to verdenene lignet hverandre, men i den ene var alt mørkt, grått og ondt. Imperiet var ensbetydende med undertrykkelse, rasisme og kulturell arroganse.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.