Annonse

Annonse

00:00 - 10. november 2017

«Er vår tid bare mer ærlig, eller er kynisme blitt en akseptert kvalitet?»

Etikeren svarer.

Vi går turer, min gamle far og jeg. Dessverre bor jeg så altfor langt borte fra ham, men når jeg er hos ham, rigger vi oss alltid for tur. Han med sin rullator, alltid opplevende øyeblikket – en omstendelig og lang prosess å komme ut, men målet husker han. Blåveisteppene og lysegrønt løv, en benk vendt mot fjorden. Hjulene ruller og løftes møysommelig over røtter, gjennom regntung søle, sprakende mengder av vakkert høstløv, små islagte pytter. Han er av gammel, god skole. Lenge før jeg er dem bevisst, måler han sine møtende – barnefamilier med hunder, løpende og syklister! Han vet han trenger tid, og manøvrerer bestemt sin rullende venn ut til siden. Vennlig nikker han. Sjelden får han blikk tilbake der han står lut. Omtanke, oppmerksomhet, evnen til å vike vei. Gi rom til andre. Det er plass nok – det er mulig å nyte og samtidig gi – det er mulig å være respektert og samtidig respektere. Tillært? Diktert? Strategisk? Av hjerte? Er vår tid bare mer ærlig, eller er kynisme blitt en akseptert kvalitet!?

Hilsen en undrende sønn i fars fotspor

 

Annonse