Annonse

Annonse

00:00 - 08. september 2017

«Hvorfor kan ikke naboene la være å påtvinge meg dunk-dunk-musikk?»

Etikeren svarer.

Kjære etiker. Jeg bor i et hus med flere leiligheter, i et boligområde med flere slike hus. Noen ganger spiller naboene i huset musikk som jeg kan høre i min egen stue, og noen ganger spiller naboene i de andre husene musikk som jeg kan høre på min egen veranda. Gjerne så lavt at jeg ikke føler jeg kan klage, men høyt nok til at det er irriterende når man sitter og leser og bare ønsker seg litt stillhet. Jeg klager min nød til venner og kollegaer, men ofte blir jeg møtt med en variant av følgende argument: Jeg har valgt å være del av samfunnet, og jeg har valgt å bosette meg med kort avstand til naboene. En konsekvens av dette er at jeg må akseptere lyder, herunder musikk, fra naboene fra tid til annen. Spørsmålet mitt er: Hvorfor ikke snu på flisa, og si at det er naboene som bør ta konsekvensen av hvordan vi bor, og la være å påtvinge meg dunk-dunk-musikk?

 

Etikeren: Dine venner og kolleger har delvis rett, men de er kanskje noe gammelmodige, fordi de forutsetter at det fremdeles finnes folkeskikk. Det kan man ikke være så sikker på lenger. I riktig gamle dager fantes det en form for sosial kontrakt. Der hvor loven sluttet, fantes det angivelig og i praksis adferdsregler som bare var begrunnet i hensynet til de andre. Der hvor staten og straffeloven hadde trukket grensene for offentlig adferd, fortsatte samfunnet og det sosiale som hadde sin egen etikk. Man kalte det «alminnelig høflighet». Etikken ga et frivillig bidrag til felles trivsel. Folkeskikk var ikke å forakte.

Annonse