Aktuelt

Valgets kval

Vi ringte et utvalg mennesker vi lurte på hva stemmer og spurte dem rett ut: Hva skal du stemme? Og er det greit å snakke om det?

Hege Storhaug

Politisk aktivist og informasjonsleder i stiftelsen Human Rights Service

– Hahaha, ja, du, jeg jobber i en politisk uavhengig tenketank, så det kan jeg ikke si. Men jeg kan fortelle at jeg ved stortingsvalg ofte får dette spørsmålet fra folk som er bekymret for innvandringens konsekvenser og som lurer på hva de skal stemme. Da svarer jeg at de må stemme Ap dersom de tilhører den sosialistiske siden og Frp dersom de tilhører den konservative siden.

Så da stemmer du på et av disse partiene selv?

– Tja, det ligger vel litt oppe i dagen det, da. Jeg kommer i hvert fall ikke til å stemme på de nye småpartiene, det er ganske bortkastet. Jeg tror knapt de kommer seg inn på Stortinget. Dessuten har jeg ikke sansen for dem.

– I mine omgivelser er det ingen som har problemer med å flagge at de stemmer på Ap. Venstre og SV er også veldig stuerene partier. Det er derimot mer problematisk å si at en stemmer Frp, fordi det er mer stigmatisert. Mediene er skyldig her. De stigmatiserer partier på høyresiden.

LES OGSÅ: Er det vanlig å fortelle familie og kolleger hva vi stemmer her i landet?

Erlend Loe

Forfatter

– De siste gangene har jeg stemt MDG. Jeg er ikke medlem av partiet og kommer neppe til å bli det. Men jeg deler mange av deres mål for bærekraftig tankegang på bekostning av fortsatt vekst, som uansett er en umulighet.

– Jeg velger å være åpen om dette fordi hva et menneske stemmer er en ganske liten del av dette mennesket. Såpass kan folk godt få vite om meg uten at jeg blir stresset. Dessuten ønsker jeg å tone flagg. Vi nordmenn pusser opp og koser oss, og hindrer samtidig dårlig stilte andre steder i verden i å oppleve velstand og trygghet. Dette har lenge gjort meg forbannet og det har jeg ikke behov for å skjule.

– Det finnes mange grunner, for eksempel yrkesmessige, til å holde unna informasjon om hva slags parti en stemmer på. I en del situasjoner er det godt å møte nøytrale folk. På den andre siden er det godt å oppdage at folk man trodde man ikke likte på grunn av politiske uoverensstemmelser, er ålreite folk. Så for meg er åpenhet det beste.

Emma Clare Gabrielsen

Journalist og programleder for NRKs Innafor

– Ja, hm, jeg har ikke så lyst til å svare på det. Selv om det kanskje kan oppfattes som om min terskel for hva jeg deler med offentligheten er mye lavere enn mange andres, har jeg en ganske tydelig grense der. Mine nærmeste vet godt hva jeg stemmer, men jeg er ikke interessert i at offentligheten skal vite hva jeg stemmer fordi jeg vil være politisk uavhengig som journalist.

– Jeg vil at tv-programmene jeg lager, ikke skal ses i lys av partiet jeg stemmer på. Jeg tror det bare begrenser mulighetene mine som journalist, i tillegg til at jeg ønsker å være partipolitisk uavhengig i møte med intervjuobjekter.

Raino Malnes

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

− Håhåhå, oj, ja. Jeg kan ikke si det. Jeg vet ennå ikke hva jeg skal stemme, men sannsynligvis kommer jeg til å stemme halvhjertet. Og et halvhjertet valg er best å holde for seg selv, hvis man ikke også kan fortelle hva som talte mot det.

– Det var en periode for lenge siden at jeg stemte godt til venstre av hele mitt hjerte, men som regel har jeg stemt halvhjertet rundt sentrum – oftest litt til venstre.

– Jeg tror Stortinget trenger noen varslere – noen prinsippfaste representanter som står steilt på hjertesaker. En politiker som Bjørnar Moxnes er det bruk for. Men politikere som ham bør ikke ha mye makt. Derfor kan det hende jeg finner på å stemme Rødt, så lenge det er utelukket at Rødt får en hånd på rattet. Det er helt på sin plass å stemme strategisk ved valg.

Anine Kierulf

Jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

– Oj, det spørsmålet stiller jeg meg selv hver dag. Jeg synes ikke det er så enkelt. Jeg har ikke bestemt meg ennå, det er det ærligste svaret jeg kan gi. Ellers hadde jeg nok fortalt det.

– Jeg har sans for hemmelig valg. Det gir muligheten til å være en innvandringskritisk Frp-er, men samtidig være med i en sosialistisk studiesirkel på Blindern. Eller en ihuga miljøforkjemper som stemmer MDG, og som jobber med å flytte oljeaksjer.

– Først og fremst tror jeg det er de sosiale kodene som gjør at folk vil holde valget sitt for seg selv. Man er engstelig for andres reaksjoner. Jeg kan kjenne på det selv, men som oftest synes jeg det er vanskelig å bestemme seg fordi jeg aldri har følt meg hjemme i noe parti. Jeg har stort sett stemt mer idealistisk enn strategisk. Men partiet ryker dersom de har en politiker jeg ikke stoler på.

Agnes Ravatn

Forfatter

– Hehe, ja, jeg kan godt svare på det. Jeg skal stemme SV. Jeg bor i Hordaland, og der er det Audun Lysbakken som er førstekandidat. Jeg synes han er en dyktig politiker. Jeg har alltid stemt SV, men jeg pleier å gå en politisk runde med meg selv for syns skyld. Jeg tar også sånne valgomater for moro skyld, og det blir alltid det samme: SV, SV, SV.

– Jeg synes det er greit at folk vil holde valget sitt hemmelig, men jeg for min del fikk et behov for å stå frem med mine politiske sympatier etter 22. juli. Det var unge med politiske preferanser som ble et mål for terrorisme.

– Hva du stemmer, sier veldig mye om hvem du er. Det er veldig avslørende. Frykt for sosiale sanksjoner tror jeg kan være en årsak til hemmeligholdelse. Kanskje opplever noen det som belastende å være åpen, for eksempel om man er mer innvandringsfiendtlig enn hva man sier til vennene sine.

Wasim Zahid

Tv-lege

– Jeg er åpen om at jeg stemmer Ap fordi jeg har gått inn i valgkampmodus, må jeg innrømme. Jeg mener at Ap har den mest fornuftige politikken for å løse samfunnets utfordringer. Ved å formidle det, så kan jeg kanskje inspirere andre til å vurdere å stemme det ­samme.

– Jeg tror folk vil holde partivalget sitt hemmelig av to årsaker. For det første tror jeg hemmelig valg er så godt innarbeidet i oss at det nærmest er blitt som en ryggmargsrefleks. For det andre tror jeg de største skillelinjene i politikken er en kilde til konflikt. Å diskutere dem bringer frem såre følelser.

– For eksempel skaper innvandring- og klimaspørsmålene heftig debatt, på helt andre måter enn politikken rundt for eksempel veiutbygging og helsesektoren. Det tror jeg handler om at klima og innvandring er sterkt knyttet til identitet. Dersom du ikke tror på klimaendringen, blir du automatisk en forurenser og en som ikke tror på vitenskapen. Den du er, kritiseres, og ikke bare hva du mener i dette konkrete valget. Jeg tror det er viktig for demokratiet å kunne holde valget for seg selv.

Svein Stølen

Rektor ved Universitetet i Oslo

– Det vil jeg ikke svare på, noe som er lett å begrunne akkurat nå: Jeg er blitt rektor ved Universitetet i Oslo. Som leder for et stort universitet skal jeg ikke gå ut med politiske meninger. Jeg kan mene ting om forskningspolitikk og forhold som har med universitetet å gjøre, men ikke partipolitikk.

– At folk synes det er vanskelig å snakke om hvilket parti de stemmer på, kan bety at folk ikke føler seg  komfortable med å bli linket til et spesifikt parti. Et hvert parti har saker man er for og imot, og det kan være ubehagelig å stå for alle standpunktene til partiet du stemmer på.

Amina Bile

Samfunnsdebattant og en av «De skamløse jentene»

– Det skrev jeg på Facebook-siden min i dag! Jeg stemmer SV. Jeg har vært aktiv i Sosialistisk Ungdom og ble rekruttert fordi jeg møtte ungdomspolitikere som hadde det samme synet som meg på hvor urettferdig verden er, men som i tillegg fremla forslag til hvordan dette kan løses.

– Jeg forstår ikke folks angst for å fortelle hva de stemmer på. Man bør stå for synspunktet, det er viktig for demokratiet. Kanskje frykten kommer av stigmaet som tilhørighet til et parti kan gi. For eksempel kan de som stemmer Frp lett bli satt i bås som innvandringsfiendtlig, de som stemmer Rødt kan ses på som altfor sosialistisk og mange tror SV-velgere vil åpne grensene for alle verdens folk.

Hans Petter Graver

Professor i jus

– Hva jeg stemmer? Ja, nei, vi har jo hemmelig valg i Norge. Det er et viktig prinsipp for demokratiet etter mitt syn. I dag har nok prinsippet mer prinsipiell enn praktisk betydning, men det er like fullt viktig.

– Familien min vet godt hva jeg stemmer, men jeg må si det er lenge siden jeg har vært i diskusjon med venner hvor vi direkte har uttrykt hvilket parti vi stemmer på. Men privat legger jeg ikke skjul på hvilken regjeringskoalisjon jeg håper på.

– De fleste som meg, som ikke er direkte engasjert i partipolitikk, vil mene at man finner igjen verdiene sine i mange partier. Jeg har aldri funnet et parti jeg alltid er enig med.

Mer fra Aktuelt