Annonse

Annonse

00:00 - 21. juli 2017

Smak av tårer

Noen retter spiser man for å komme seg når livet rammer deg hardt.

Siste måltid: I min oppvekst lærte jeg at noen retter spiser man for å komme seg når livet rammer deg hardt, skriver Shabana Rehman. Som i Léon Frederics maleri «The funeral supper» fra Ghent i Belgia 1886. Illustrasjon: Getty Images

De siste ukene har jeg grått mye. Sorgen over å miste noen man har kjær kjenner ingen artsgrenser. Sorgen kommer i bølger, og hever og senker seg som tidevannet. Du blir selv et underlag som det strømmende salte vannet som renner fra din egen tårekanal kan renne nedover kinnene, forbi en snufset nese og treffer munnviken før det fosser nedover haken. Om du tillater det. Sorgens smak er salt. Timene ble til dager og dagene til uker, hvor jeg gikk rundt og ropte på navnet ditt. Som et stumt, men likevel øredøvende ekko kalte jeg på deg overalt hvor jeg så deg, og du var ikke der likevel.

 

Nylig mistet vi Saladin. Han var en katt. Et helt spesielt individ som satte dype kattespor etter seg. Han sov på brystet mitt hver kveld, og fra den ene kvelden til den andre var han borte. Er Saladin din katt? Han ble påkjørt. Han er død. I et brev i posten et par uker senere står hans navn, hans chipnummer. Det står at han skal kremeres. Det står hvor mye det koster. Det samme navnet, det samme chipnummeret han ble registrert med da han kom til oss som kattunge, funnet dumpet i en veigrøft. Saladin vokste seg til å bli husets sjef. En sterk og strålende stor hannkatt som lekte med oss som en hundevalp. For så å plutselig se på oss med dype, kloke øyne, og sette seg rolig ned på fanget.

Tomheten som var der etter Saladins væren laget vibrasjoner i rommet, som et gjenklang etter hans myke purring og lydløse massering med labbene på dyna mi. Sorgen var like sterk som det å miste et menneske. Livet har sine utrolige tøffe prøvelser, slik er det for oss alle. I min oppvekst lærte jeg at noen retter spiser man for å komme seg når livet rammer deg hardt. Det er spesielt en rett som går igjen, som dukker opp, enten det er bryllup, begravelse, sykeleie, eller en hellig dag. For meg ble det en rituell rett, som kanskje også er en av de mest klassiske rettene i verden, og den mest spiste. Ris og linser. For millioner av mennesker er dette deres eneste føde.

 

Det er en slik helt spesiell og næringsrik oppskrift jeg vil dele med dere denne uken. Det er blitt servert som hellig mat, mat man ber over, mat som blir babyens første faste føde, som den skadde og sårede spiser for å komme til hektene, og som den eldre blir hedret med for å samle krefter.

Den består av to ingredienser og blir påvirket av din egen måte å tilberede den på, idet retten mykner til og krydderne du legger i kan omfavne­ riskornene og linsefrøene med sin duft og smak, lokket frem i varm olje og fremhevet med sautert løk.

I sorgen orker de sørgende knapt å lage mat. Venner og familie kommer på døren. Hvem orker tanken på å spise? Hvem vil se solen lyse, en ny dag skinne, når den du elsker ikke lenger er i samme verden lenger? Og likevel skinner solen enda sterkere, vinden kjennes enda tydeligere mot ansiktet, himmelen er ekstra blå. Som om livet blir mer levende i møte med død.

Saladin, min prins, du er dypt savnet.

Oppskrift

Kitchri

1 kopp ris (gjerne basmati)

½ kopp gul split mung eller mung linser

1 ½ ts. Salt

1 ts. Gurkemeiepulver

½ kopp skivet løk

1 hel tørr chili, (valgfritt)

2 kardemomme frø, 3 til 2 «biter av kanelpinner. 2 stjerne anis (etter smak)

4 ss. rapsolje

Vann som skal brukes som beskrevet

¼ ts. Pulverisert kanel (valgfritt)

Fremgangsmetode:​

Forkok linsene.

Mens linsene fosskoker legg i karde­momme, kanelpinner og stjerneanis.

Linsene bør føles faste, men litt grøtete. La de koke i ca 10-15 minutter. Legg så risen oppi og tilsett vann om nødvendig, men ikke for mye. Vannet må helt absorberes av ris og linser. I Kitchri drenerer du ikke fra vannet.

Følg med på gryta for å se om du trenger å legge til mer vann. Skru ned temperaturen. Kitchri er klar når ris og linser er myke og det ikke er væske i gryten.

Varm olje i en stekepanne og sauter løk og hel, tørr chilli. Her kan du kan legge til noen få hele kardemommefrø og kanelpinne. Når løken er blitt myk, putter du alt sammen oppi linse- og risgryten og rører om. 

Smak til med salt og kanelpulver, hvis du liker smaken. Som tilbehør til denne aromatiske, velgjørende og næringsrike retten kan det være godt med forskjellige chutneyer, som f.eks. tamarind-, mango- eller tomatchutney. De finnes på glass i flere dagligvarehandler. 

Annonse