Annonse

Annonse

00:00 - 21. juli 2017

Smak av tårer

Noen retter spiser man for å komme seg når livet rammer deg hardt.

Siste måltid: I min oppvekst lærte jeg at noen retter spiser man for å komme seg når livet rammer deg hardt, skriver Shabana Rehman. Som i Léon Frederics maleri «The funeral supper» fra Ghent i Belgia 1886. Illustrasjon: Getty Images

De siste ukene har jeg grått mye. Sorgen over å miste noen man har kjær kjenner ingen artsgrenser. Sorgen kommer i bølger, og hever og senker seg som tidevannet. Du blir selv et underlag som det strømmende salte vannet som renner fra din egen tårekanal kan renne nedover kinnene, forbi en snufset nese og treffer munnviken før det fosser nedover haken. Om du tillater det. Sorgens smak er salt. Timene ble til dager og dagene til uker, hvor jeg gikk rundt og ropte på navnet ditt. Som et stumt, men likevel øredøvende ekko kalte jeg på deg overalt hvor jeg så deg, og du var ikke der likevel.

 

Nylig mistet vi Saladin. Han var en katt. Et helt spesielt individ som satte dype kattespor etter seg. Han sov på brystet mitt hver kveld, og fra den ene kvelden til den andre var han borte. Er Saladin din katt? Han ble påkjørt. Han er død. I et brev i posten et par uker senere står hans navn, hans chipnummer. Det står at han skal kremeres. Det står hvor mye det koster. Det samme navnet, det samme chipnummeret han ble registrert med da han kom til oss som kattunge, funnet dumpet i en veigrøft. Saladin vokste seg til å bli husets sjef. En sterk og strålende stor hannkatt som lekte med oss som en hundevalp. For så å plutselig se på oss med dype, kloke øyne, og sette seg rolig ned på fanget.

HER !

Annonse