Annonse
00:00 - 09. juni 2017

«Hvordan utholde skolens vanstyre?»

Etikeren svarer.

Annonse

Jeg er lærer i den videregående skolen, en noenlunde sunt utseende gentleman, kanskje ikke direkte munter eller arbeidsglad, men arbeidsom og renslig. Jeg kan utøve myndighet når jeg må, men er ikke ufølsom. Slik sett skulle jeg være greit egnet for yrket, men likevel er jeg fortvilet. Det skyldes sikkert delvis et surt gemytt, men mest vanstyre. Fra kommandohøydene i stat og fylke mottar jeg stadig mer amorfe ordrer. Læreplanene kvekker i vei om det samme fra år til år og fra fag til fag. Læreboken er svøpt i et slep av forvanskende svada. I den grad det i det hele tatt snakkes om undervisning, så helst i form av «omvendt undervisning», som er at læreren lager skolefjernsyn som eleven kan se hjemme i stedet for å lese. Således kan undervisningen foregå hjemme hos elevene, mens vi på skolen konsentrerer oss om individuell veiledning. Du må vær så god være enig i at det er ille, og jeg skriver mest for å klage, men også for å spørre. Jeg må holde ut, uten sånne som meg vil det gå enda brattere utfor i skolen, det er det, men først og fremst må jeg og min familie ha noe å leve av. Spørsmålet er hvordan? Hva skal jeg gjøre for å holde ut frem til jeg går av med alderspensjon, men helst uten at mitt sinn formørkes?

Hilsen lektor

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse