Annonse
00:00 - 16. juni 2017

Høyres slappe agurk

Matpakken er utdatert, asosial, dyr, ekkel og gjerrig.

Vassent: Tenk på agurken, pirk den ut av posteisporet den har laget, rist den slappe skiven opp mot lyset, gap opp og spis.
Annonse

Runar Døving tar livet av nistepakken på Morgenbladets podcast. Abonner via Itunes eller lytt her: 

MATPAKKEPOLITIKK

Frem mot høstens stortingsvalg forsøker Runar Døving å avvikle norsk matpakkekultur.

Jeg skal bruke denne spalten frem mot valget i høst til å fjerne Den norske matpakken fra jordens overflate. Jeg skal sammen med partiet Høyre sende den dit den hører hjemme: Til Matpakkemuseet i Mellomleggspapirveien 1 i Sigdal, der den ble oppfunnet av Olav Lien i 1936.

Matpakken er en anakronisme fra et fattig land. Den er en skam for både det kulinariske og det rasjonelle mennesket, og for partiet Høyre.

 

Jeg starter med grønnsakene, med agurken. Det er nemlig politisk konsensus om å øke forbruket av frukt og grønt – for folkehelsens skyld. Det kan man enkelt gjøre med å innføre et offentlig skolemåltid. Da kan man servere sunn mat til alle med masse frukt og grønt, som i neste omgang vil gi finske eller svenske tilstander. Men dagens regjering har som alle regjeringer siden 1930-tallet vist ernæringspolitisk unnfallenhet.

Lukk øynene og tenk på agurk. Jeg vet det er vanskelig å lese med lukkede øyne, så jeg tar for gitt at du jukser. Men det er ikke vanskelig å tenke på agurken selv, med åpne øyne. Den kan være frisk og knasende, full av saftspent gurke (den deilige blandingen av frisk, søtt, salt og syre). Den er nydelig med eddik til fet fisk, eller i større biter med ulike typer løk, og rømme, yoghurt eller andre melkeprodukter, som en egen rett eller til grillet kjøtt.

Tenk deg så en agurk skåret i en tynn skive, puttet på en brødskive med leverpostei, pakket inn i matpapir, liggende i en sekk eller veske, fem timer i romtemperatur. Tenk på den agurken, pirk den ut av posteisporet den har laget, rist den slappe skiven opp mot lyset, gap opp og spis. Se så for deg neste generasjon. Ønsker vi som har den slappe agurkens erfaring, virkelig å overføre den til våre barn?

 

Distribusjon av fersk mat skal skje i ubrutt kjølelinje. Kravspesifikasjonene for gartner- og dagligvare- og restaurantbransjen er ekstremt strenge. Men fra butikk til klasserom er det ingen krav. Skolesekken er en kulinarisk søppelbøtte uten kjølelinje. Alle som vet noe om grønnsaker, vet at de bør kuttes opp så nære måltidet som mulig. Det er en hån mot grønnsaken å utsette den for kutting, varme og kontakt med fuktighet i timevis før konsum. Det er også en hån mot kompetansen til Nofima, Bioforsk og andre som forsker på å utvikle et optimalt produkt.

Den norske matkulturen er basert på arbeidslinjas prinsipper: Man må yte for å nyte. Mat skal være asketisk, gjerrig og vond til hverdags og hedonistisk og nytende i fritiden. Matpakken er kvintessensen i arbeidslinjas kulinariske heslighet. Og belønningen er brus og pølse.

 

Barn fortjener ikke barnemenyer, men det er vår egen feil. En indoktrinert befolkning som tror at det blir gagnest menneske av barn som blir servert pellets og kraftfôr til frokost, tørre brødskiver med svett ost til lunsj med en dvask paprikabåt og slapp agurk. Så skal vi ta det igjen med farseprodukter i helgen som belønning. Ikke det at det er så galt med taco, pølse eller ketchup, men skal det mettede fettet med alle salter og forberedelse til fremtidens halsbrann virkelig være belønningen i vår oppdragelse? Fordi barna har lidd seg igjennom en uke med matpakke? Skal også neste generasjon feire sine barn i brus og pølserus?

 

Partiet Høyre vil ikke ta politisk ansvar for hverken ernæring, sosialitet, dannelse eller smak. De lar ansvaret forbli hos foreldrene helt uten refleksjon, visjon eller innsikt i forskning, sosialitet eller gastronomi. Høyre burde vært mitt parti: Jeg er typisk borgerlig, bor på vestkanten, arbeider på privat høyskole og er opptatt av utdannelse og effektivt næringsliv. Men fravær av politisk realitetssans, sosial dannelse og vitenskapelighet gjør meg rystet. Der jeg ser god skolemat som finnenes vei til toppen av Pisa, ser Høyre skolemat som et moralistisk familieprosjekt. Hør på Jan Tore, som nå er blitt moderniseringsminister: «Noen foreldre gir blaffen, andre har ikke tid til sine egne barn. Istedenfor å bringe med seg en hjemmesmurt matpakke på skolen, tar derfor mange barn med seg sin utrygghet og manglende forståelse av hva som er rett og galt.» Barn med dumme foreldre fortjener altså ikke mat, og skal straffes for foreldrenes gjerninger.

 

Både vitenskapelig og politisk må man skille mellom er og bør. Man må ta virkeligheten i betraktning og være realpolitisk. Verden bør være uten krig, men Høyre anser SV som naive fordi de vil ut av Nato, greit nok. Men når det gjelder matpakken, er Høyre ernæringens Chamberlain, selv om all forskning viser at BØR ikke blir til et ER med formaning: Henriette Schønberg Erken skrev allerede i 1936, da matpakken kom, at «mødre må legge seg i selen» for å lage mer fristende matpakker, siden de kom halvspiste hjem. 81 år senere har hundrevis av naive kunnskapsløse moralister gjentatt det evige mantra i tusen former med samme nedslående resultat.

Skal man gjøre noe med befolkningens ernæring, sosial integrering og matglede må det et fellesmåltid til, ikke subsidier til reklamebyråene. Nei, Høyre, skolebespisning er ikke en sosialistisk idé. Ta en tur til en skole, neste gang dere er i Europa.

Om fire uker blir tema «Matpakken, Høyre og økonomisk rasjonalitet». Partiet tror nemlig at en skolebespisning er dyrt (Sic!).

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll