Annonse
00:00 - 30. juni 2017

Gudmund Hernes om å stjele andres klær

Høyre vil kare til seg kampen om ulikhet, skriver Gudmund Hernes.

Annonse

Det både overrasket og begeistret da kveldens festtaler ved julebordet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 1996 ble introdusert: Jan P. Syse. Det ville bli moro, med både finter og stikk! For vel er politikk konflikter. Men Syse kunne både drive dem og dempe dem med sin talekunst. Han var spirituell og slagferdig, kunne dra en historie og mynte en tese. Ikke var han smålig eller ondsinnet: grep noen til klubbe, parerte han med florett. Han kunne løfte stemningen i alle partier – stundom med unntak av Høyre.

Om endringene av Arbeiderpartiet på 1980-tallet sa han: «De stjeler våre klær mens vi bader.» Som fikk Gro Harlem Brundtland til å svare i sin landsmøtetale: «Bader? Så det er altså dét Høyre driver med!»

 

Nå er det ikke uvanlig at politiske organisasjoner falbyr tjuvgods. Civitas Kristin Clemet vil bemektige seg «den norske modellen». Hennes hoffhistoriker, Mathilde Fasting, bedyrer at folkepensjon var Borten-regjeringens bragd. De kunne tenkes å gi Høyre æren for å ha innført sosialismen i Norge – John Lyng var jo tross alt en tid medlem av Mot Dag!

På Høyres landsmøte i vår prøvde Erna Solberg å kvarte kampen mot ulikhet, og ble påtatt fortørnet da hun fikk spørsmål om hun nå stjal venstresidens klær. Rett nok formulerte hun seg finurlig: Hun vil ha et samfunn med «muligheter for alle», ikke like muligheter for alle – det er jo litt forskjell på jakt med hagle og sprettert.

 

Problemet er uenighet innad. Det gjør at Høyre må tale fra begge munnviker.

Tradisjonelt har Høyre vært mot utjamning, nivellering og forflatning, og for enere og mastetømmer. Så det er nok flere grunner til at partiet nå vil røve tante Sofie tilbake og mute kampen mot ulikhet.

Én er bitter erfaring: Står et valg om skatt og fordeling, taper Høyre. I en meningsmåling fra 2014 sa 88 prosent at det var viktig eller svært viktig å bekjempe økende ulikhet. Og Erna selv medga i 2005, i VG: «Markedsføringsmessig er skattelette heller ikke like enkelt å selge, og det tar vi konsekvensen av. Hun kunngjorde «en mykere, varmere og mer kvinnelig profil.» Problemet er uenighet innad. Det gjør at Høyre må tale fra begge munnviker. Høyre vil også fortsatt ha skattelettelser for velstående, og Clemet sier hun «ikke er bekymret for litt større ulikheter».

For det andre: Etter å ha tapt velgere til Senterpartiet, holder det ikke å få bunads-Høyre til kjøpe flere søljer. Alle skjønner at Trygve Slagsvold Vedum kan overta departementet til Vidar Helgesen, men at Helgesen ikke kan overta gårdsdriften til Vedum.

For det tredje har Erna sikkert lest Theresa Mays store tale etter brexit i fjor, der hun stjal Labours klær: «I de store saker skal vi tenke på dere, ikke på de mektige. Når vi vedtar lover, skal vi lytte, ikke til de store, men til dere. I skatt vil vi prioritere ikke de rike, men dere. Når det gjelder muligheter, skal vi ikke befeste de vellykkede få, men dere.»

 

Men Mays politikk gir motsatt resultat: mindre vekst og større forskjeller. Nyvalget ble ikke en parademarsj, men et ynkelig nederlag. Storbrannen i Grenfell Tower har uløst raseri over grådige eiere og politisk svikt i alle ledd: En skyskraper uten rømningsveier, sprinkleranlegg og brannvarslere – med en oppussing av fasaden som gjorde det 24-etasjes bygget til et krematorium. Brannen tente sinne over ulikhet og en årelang konservativ kampanje for avregulering. Alt avslørte det britiske samfunnet som dét det er: et klasse­samfunn.

 

Også i Norge er det økende avstand mellom retorikk og realiteter:

I skolen øker forskjellen mellom gutter og jenter – mens de sosiale forskjellene stadig dominerer.

Boligmarkedet er rigget for dem med rike foreldre, og opplegg for beskatning og sparing overfører fra dem som har minst til dem som har mest.

En halv million har nå helseforsikringer; de slipper foran i køene og utvider det ­todelte helsevesenet.

Skattelettelsene går mest til de rike, mens lederlønner og lønnspolitikken for den ­politiske klassen selv øker forskjeller.

 

Så skjevhetene reproduseres. Jeg tror den beleste og belevne Syse nok ville vært beklemt.

Han visste at han selv hadde rappet metaforen om å stjele badernes klær fra Benjamin Disraeli – den britiske konservative statsmannen som grunnla Tory-partiet.

Han visste at Disraeli hadde skrevet en bitende kritikk av utbyttingen av industriarbeiderne under laissez-faire-systemet.

Og han visste at da Disraeli ble statsminister, gjorde han lite med det.

 


 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll