Annonse

Annonse

12:49 - 30. juni 2017

Afrikansk fiksjon er fiksjon

VINDUET: Den afrikanske litteraturviteren og bloggeren Ainehi Edoro var nylig invitert til Oslo av TrAP (Transnational Arts Production). Dette er Vinduets artikkelversjon av Edoros foredrag på Kunstnernes Hus i Oslo 24. mai.

Ainehi Edoro. Foto: Dare Kumolu, darekomolu.com

Vinduet, Gyldendals tidsskrift for litteratur, har helt siden 1947 vært ett av de viktigste tidsskriftene i Norge. Nåværende redaktør, Preben Jordal, har som ambisjon å gjøre Vinduet så mangfoldig, velskrevet, innfølende, velorientert, grundig og kritisk som mulig. 

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

«Hvis du spurte meg om det mest skremmende stedet jeg noen gang har vært, ville jeg straks svare Den demokratiske republikken Kongo, tidligere kalt Zaïre, der en grufull fortid har ført til en katastrofal nåtid», skrev en litteraturanmelder i sin omtale av Fiston Mujilas Tram 83 (2015). «Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å ligge i hotellsengen og lytte til de nattlige maskingeværsalvene i de nærmeste gatene», fortsatte han. Denne personlige opplevelsen av vold i Kongo danner rammen for kritikerens vurdering av det som er budskapet i Mujilas verk. Ikke noe sted i anmeldelsen tar kritikeren for seg den litterære kvaliteten i teksten. Han viser null interesse for Mujillas kunstneriske evne. Han sier ikke om historien gir en fengslende leseropplevelse eller ikke. Spørsmålet om stil og form sveiper han raskt innom, men utdyper til gjengjeld grundig den dystre stemningen som forfatteren skildrer i romanen, antakelig fordi denne er i overensstemmelse med hans egen oppfatning av Kongo som et skremmende sted.  

 

Det eneste poenget anmelderen lykkes i å få frem – i en anmeldelse publisert i NPR – er at Mujilas roman gir en realistisk skildring av «kaoset i Sentral-Afrika». Men årsaken til at anmelderen ikke kan si stort mer om romanen, er at han legger en feilaktig premiss til grunn, nemlig hans egen oppfatning av hva afrikansk fiksjon er. Han forutsetter en klar forbindelse mellom sin egen opplevelse av Kongo som et skremmende sted og Mujilas roman om en forhutlet underverden i en by som befinner seg i et fiktivt land. Når gapet mellom liv og fiksjon lukkes, opphører romanen å fungere som litterær tekst, eller snarere: Det litterære blir sekundært i forhold til den sosiale kommentaren i verket. Tekstens litterære verdi trer i bakgrunnen til fordel for tema, påstander og abstrakte begreper av ymse slag.

HER !

Annonse

Mer fra Portalen

FETT: Identitet og splittelse i Maggie Nelsons «The Argonauts».

FETT: Er transnasjonal adopsjon et udelt gode? 

ARGUMENT: Vi ønsker ikke å være i nærheten av lik, dødssyke og farlige personer.

PROSA: Revolusjonære oppstander har blitt spredt gjennom papiret som medium. 

ARGUMENT: Hvordan CO₂-lagring egentlig fungerer.