Annonse

Annonse

10:44 - 15. mai 2017

Min far fant selv veien til den beste død

TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING: Da min far fikk diagnosen lungefibrose, ble han forespeilet en gradvis kvelning. Hans egne valg på slutten av livet ga i stedet overraskende velvære, både psykisk og fysisk.

Illustrasjonsfoto: Christopher Furlong/Getty Images

Tidsskrift for Den norske legeforening ble etablert i 1881 og er Norges eneste fagfellevurderte generellmedisinske vitenskapelige tidsskrift.  Tidsskriftet publiserer forskningsartikler og debattstoff, hovedsakelig fra norsk helsevesen.

Psykiatriens indre konflikter eksponert
Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være. Gitt de begrensningene som ligger i dagens kunnskap om årsaker, diagnostikk og terapi, burde pasientpreferanser tillegges stor vekt. De psykisk syke er en gruppe med et særlig svakt rettsvern. Det taler for at vi bør lytte.
Å lede er å lære bort
Han har vært potetlaster og trailersjåfør. Han svermet for filosofi, men ble traumekirurg. Så fikk han lederrollen han brant for, så måtte han gi den opp. Men den Olav Røise vi møter, er pedagog.
Fostertest som prøvestein og brekkstang
Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing i fosterdiagnostikken er svakt begrunnet og i beste fall dårlig gjennomtenkt. I verste fall er det uttrykk for en kalkulert strategi for å sementere fostermedisinernes rolle i den fremtidige svangerskapsomsorgen.

Forberedende samtaler i norske sykehjem
En ny, norsk studie viser at et stort antall sykehjem praktiserte en form for forberedende samtale, men det var stor variasjon med hensyn til tidspunkt, innhold og hvem som deltar. Det var først og fremst pårørende og sykehjemslegen som deltok, sykehjemspasientene deltok sjeldnere.

Denne artikkelen er hentet fra en av samarbeidspartnerne i Morgenbladets tidsskriftportal. Se mer fra norske tidsskrift i PORTALEN

Far var 87 år. Livsglad, forelsket og kvikk i replikken. Sykdommen utviklet seg raskt, og pusten ble stadig dårligere. Far aksepterte at sykdommen måtte gå sin gang, men ville gjøre spådommene om en plagsom død til skamme. Han hadde tro på at han kunne finne ut av dette selv, hvis han kunne bo hjemme. Han ville ikke på sykehus eller sykehjem.

Far manøvrerte seg gjennom de siste ukene, med oss nærmeste i nærheten. Han innrettet seg etter kroppens signaler. Han brukte ingen medisiner. Vi var typiske pårørende, som i beste mening prøvde å få i ham mat. Maten ga ham voldsomme hostekuler. I tillegg var kroppen så nedbrutt av sykdom at den ikke klarte å bearbeide maten. Derfor bestemte han seg for å slutte helt å spise og drikke så snart han ble sengeliggende. Det ville skjerme kroppen mot unødige plager og la naturen gå sin gang. Dette fungerte veldig godt for far.

Den dagen far ble sengeliggende, sluttet han å spise. Han fortsatte å barbere og vaske seg, pusse tenner, ha på rene klær og være fin på håret. Dette ordnet han selv, hver eneste dag. Han hadde også vært på toalettet for siste gang. Kroppen var lett og fin etterpå. Det ble ingen flere dobesøk, bare urinflaske.

HER !

Annonse

Mer fra Portalen

FETT: Identitet og splittelse i Maggie Nelsons «The Argonauts».

FETT: Er transnasjonal adopsjon et udelt gode? 

ARGUMENT: Vi ønsker ikke å være i nærheten av lik, dødssyke og farlige personer.

PROSA: Revolusjonære oppstander har blitt spredt gjennom papiret som medium. 

ARGUMENT: Hvordan CO₂-lagring egentlig fungerer.