Annonse

Annonse

00:00 - 21. april 2017

«Hva tenker Etikeren om reklame­sensur?»

Etikeren svarer.

Jeg er overbevist om at dagens økonomiske system lokker frem sterke krefter som ikke sjelden trekker oss i retninger vekk fra lykken. Vrangforestillinger om hva konsum kan tilføre livet, sniker seg inn fra mange hold. Jeg drømmer vel heller om et samfunn der mennesker finner en balanse med naturen og seg selv, hvor menneskene formes mer av sine nære og personlige erfaringer og mindre av kyniske økonomisk motiverte budskap fra massemedier. Som en aldri så liten gren av dette synet bruker jeg ad-blocker, så reklame sensureres i nettleseren min. Den slags anmassende reklame har uansett ingenting å gjøre i lavkonsumsamfunnet jeg strekker meg etter. Samtidig vet jeg jo hvordan samfunnet fungerer i dag, at nettsidene jeg benytter meg av, er avhengige av inntekter fra annonser. Med mange ad-block brukere som meg mister de annonseinntekter, bedriftene tjener mindre og ansatte lønnes trolig lavere eller får sparken. Noe som i umiddelbar konsekvens trolig fører til redusert lykke i andre enden av ad-block-handlingen. Kan handlingen forsvares med et blikk mot idealsamfunnet mitt, eller bør jeg forholde meg til gjeldende samfunns regler og konsekvenser?
Med vennlig hilsen Lars-Erik (27)

 

Etikeren: Jeg skjønner at jeg deler mange av dine verdier, men ikke din optimisme. Innviklede problemer har sjelden så enkle løsninger. Personlige initiativer av den typen du gjør deg til talsmann for, vil selvsagt alltid ha et begrenset nedslagsfelt. Å bruke ad-blocker er en god idé hvis den kan spres til mange brukere, og hvis man kan skille mellom det materialet som kan godtas, og det som ikke kan godtas.

Men som regel er reklamen konstruert med tanke på å klistre anmassende overtalelser og nødvendige informasjoner sammen. En summarisk fjerning av alle reklamesnutter vil derfor også kunne ramme nyttig informasjon, hverdagskunnskaper som vi trenger å ha. Reklame er jo ikke bare løgn og juks og fanteri – selv om den samlede effekten skulle være et massivt press for økt konsum. Et studium av dens funksjonsmåter kan raskt ende opp i filosofiens spørsmål om hva et menneske er.

Mennesket er et eksentrisk vesen som lever like mye i innbildningenes som i de håndfaste tingenes verden.

 

Reklamen gir en fortolkning av ulmende begjær og utydelige lengsler. Den vekker savn og målbærer ønsker. Reklamens budskap kommer nemlig innenfra og utenfra på samme tid. Den hviler på alminnelig menneskekunnskap, en innsikt i hva folk alltid har ønsket seg, men også på en forestilling om hva folk vil ha akkurat nå. Hva er tiden moden for?

Den gode reklamen sier det som mange tenker, og fremhever bestemte varer og tjenester som tilfredsstillelser av allment anerkjente behov. Men reklamen er også med på å vekke disse behovene. Vi blir selvsagt lokket til å kjøpe en masse som ikke trenger. Men vi kjøper ikke varene før vi har forvekslet dem med noe vi trenger.

Behovene er grenseløse, fordi de ikke er så mye biologisk gitte som de er sosialt frembrakte. Man kan jo aldri bli rik, mektig, berømt og anerkjent nok. Reklamen avgrenser behovene og vender blikket mot bestemte, oppnåelige tilfredsstillelser. Reklamen utkrystalliserer en etterspørsel og fremstiller en bit av lykken som oppnåelig. I den antikke kulturen er Hermes eller Merkur er både budbringer, fortolker og handelsmann. Kjøpmannen har alltid vært en mester i å fortolke folks ønsker.

Mennesket er et eksentrisk vesen som lever like mye i innbildningenes som i de håndfaste tingenes verden. Det lever i forestillinger om fortiden eller fremtiden, men er sjelden til stede i sitt her og nå. Derfor er det eksentriske menneskedyret så sårbart og forsvarsløst overfor dyktige billedskapere og språkmanipulatorer.

 

Det finnes også en reklame som vil skremme. Reklameforbud mot alkohol og nikotin sier ikke bare noe om disse giftstoffenes makt, men også noe om reklamens makt. Det brukes nå reklame i lange baner for å få folk til å avstå fra ting de gjerne vil ha. Det offentlige bruker reklamen som holdningsskaper i trafikken eller i forhold til helse- og livsstilsproblemer.

Reklamefaget brukes dessuten allerede i stor utstrekning i den politiske overtalelseskampen. Den styrer velgernes fortolkninger ved å smigre og bekrefte common sense. Reklamen ligner humoren i den forstand at de beste eksemplene beror på gjenkjennelse av noe man allerede er fortrolig med. Så du skjønner – feltet egner seg dårlig for helt enkle protester i moralens navn.

Annonse