Annonse
00:00 - 28. april 2017

Gudmund Hernes: Sivilsamfunnet oppsto ikke da Unge Høyre oppdaget Kaffe­brenneriet

Hey honky – get real, skriver Gudmund Hernes.

Annonse

Sist uke tok kunnskapsministeren oss med på en inspirert reise, både kloden rundt og tilbake i historien. Han startet i Los Angeles med den nihilistiske gangster-rappen til Too $hort, «In the Ghetto»: Der kan man kun overleve ved kynisk å vokte seg og sitt – selve antitesen til tilliten i det norske samfunnet.

Torbjørn Røe Isaksen tar oss så til de store prosjektene etter andre verdenskrig for å reise nye forsteder, gjerne betongblokker: «Det er nettopp dette som er interessant i et historisk perspektiv: Mange av nabolagene som ble til ghettoer, ble bygget med de beste intensjoner.» I dag er mange av dem gått fra drøm til mareritt, ledighet, desperasjon. Mislykket altså.

 

Så rir han en gammel kjepphest: «I Norge hører vi ofte venstresiden snakke som om fellesskap er synonymt med offentlig sektor eller staten.» Og ministeren belærer oss: «et samfunn, et fellesskap består ikke bare av båndet mellom folket og staten, men av en myriade av små og store fellesskap»: kjernefamilie, nabolag, idrettslag, religiøse samfunn, frivillige foreninger. Dette er det «rapperen Too $hort beskriver: Sivilsamfunnet kollapset og dermed også den sosiale tilliten.»

Jeg tviler på at nettopp dette «historiske perspektivet» er det mest interessante. Men jeg er forutinntatt – først da jeg ble student og dro hjemmefra, fikk jeg dusj og slapp utedo. I studiet møtte jeg ingen som rappet om å sette seg selv først, men lærebøker som doserte at det felles beste følger av å maksimere egen nytte.

Først da jeg ble student, fikk jeg dusj.

 

Kanskje trengs et lite kunnskapsløft? For det sivile samfunn var ikke noe som oppsto i 1990-årene da folk fra Unge Høyre begynte å gå på Kaffebrenneriet. Historisk har ingen kraft har vært sterkere i å bygge sivilsamfunnet enn arbeiderbevegelsen, med en myriade av små og store fellesskap, ja, et helt motsamfunn av aftenskoler, sjakklubber, teatergrupper, avholdslag, esperantoklubber, sangkor, folkehjelp. Og selvsagt idrettslag: Mitt bysbarn Henry Tiller bokset seg til sølv ved OL i 1936. Han kom fra B30 i Trondheim, som var del av Arbeidernes idrettsforbund. Det ble dannet i 1924 som en motvekt mot Norges Landsforbund for Idrett, et redskap for den borgerlige staten, nært knyttet til militærvesenet, og som organiserte streikebryteri.

 

De norske drabantbyene ble reist av arbeiderbevegelsens boligbyggerlag. OBOS i hovedstaden – stiftet i 1929 med formannen for bygningsarbeiderne, Martin Strandli som leder. På Årvoll reiste Ungdommens Boligbyggerlag 66 treroms leiligheter i firemannsboliger, mest utført som dugnadsarbeid. Tildelingen skjedde etter den enkeltes arbeidsinnsats. Bygningsarbeiderforbundet sto også bak BOB i Bergen i 1939, og i Trondheim startet TOBB: Nyreiste betongblokker sto klare på Rosenborg i 1948. Alt dette avhjalp bolignød, hevet kvalitet, dempet spekulasjon og flatet konjunkturer.

Så drabantbyene vokste frem fra fagbevegelsen – med vett og kraft til å bruke det offentlige: kommunene til å stille tomter, staten til å etablere Husbanken i 1946. Folk kunne skaffe egenkapital ved egeninnsats: min svoger, en murer, byttet tjenester med snekker og elektriker.

 

Hvorfor har de norske drabantbyene, i motsetning til mange i USA eller Frankrike, holdt seg så godt?

For å vedlikeholde bolig og nabolag, må de som bor der ha arbeid og inntekt. Uten må du leve på andre – eller av kriminalitet. Uten tvinges du, som Too $hort rapper, til å tenke bare på deg selv for å overleve. Uten kan du ikke by ungene dine noe. Uten taper du deres respekt – og din egen.

Hva sikrer deg en jobb og levebrød? Los Angeles Times fortalte nylig hvordan byggebransjen der har presset ut fagforeningene, uorganiserte innvandrere tar over. Den kjente arbeidsforskeren Ruth Milkman, sier at de ikke er årsaken til utviklingen. Årsakskjeden er denne: Først skvises fagforeningene. Det gir dårligere jobber. De tas av immigranter. Og Trump tar stemmer.

Så forsteder brytes ikke ned av staten eller det offentlige som gjør for mye. Ghettoer oppstår fordi det offentlige gjør for lite for å skape jobber og rom til ordentlige liv. Det som bryter ned sivilsamfunnet, er markedsaktører som maksimerer sin egennytte.

Så til kunnskapsministeren ville nok en rapper fra LA si: «Hey honky – get real!»

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll