Annonse

Annonse

00:00 - 21. april 2017

En håndfull på norsk

Ekte nordmenn spiser med hendene.

Håndmat: Du spiser mer med hendene enn du er klar over. Illustrasjonsfoto: Christian Belgaux

Nordmenn er et folkeslag som sier de spiser med kniv og gaffel, men spiser de fleste måltidene med hendene eller skje. Siden du som leser dette sikkert er norsk fordi du forstår språket, og sikkert også spiser flere ganger hver dag, er det interessant at du ikke visste det selv.

 

En kultur definerer gjerne seg selv gjennom hva de spiser, og hvordan man spiser. Som regel med en kontrast til andre kulturer som gjør det annerledes. Et veldig interessant trekk med nordmenn er at de definerer seg gjennom middagen utad, mens frokosten definerer dem ernæringsmessig innad. Frokosten er dagens viktigste måltid i form av ernæring, mens middagen er både familiens og gjestebudets representasjon.

Nordmenn ser opp til Middelhavets mat og måltidskultur, men bare til middag. Den franske eller spanske frokosten anser de som usunn og brudd på arbeidslinjens hverdagslige askese. Kake til frokost kan det ikke bli skikkelige folk av.

 

Når nordmenn sier «vi reiser mye og bringer hjem internasjonale matkulturer», mener vi middagen, og helst helgens. De fleste vil si at de både spiser og kan lage thailandsk mat, men spør man en nordmann om hen har spist en thailandsk frokost og får ja til svar, er det fordi hen har gjort det en gang i Thailand. Nordmenn er internasjonale på ferie eller fredag og lørdag mellom syv og ni.

Nordmenn spiser gjennomsnittlig fire måltider om dagen: frokost, lunsj, middag, kvelds. Frokost spiser de med hendene eller med skje, noen har kantine med varianter av varmmat til lunsj, men de aller fleste spiser også det måltidet med hender eller skje.

Til frokost går det mest i brødskiver eller pellets og kraftfor. (Beklager begrepsbruken, men det er ikke en metafor: Brødrene Kelloggs jobbet med fôrproduksjon til hester, og fant ut at dysen de brukte til å stanse ut kornblandinger, også kunne brukes til å fø mennesker. De var adventister, og motivet var å senke kjøttforbruket og hindre onani.) Kveldsmat spiser man også med hendene. Og selvfølgelig mellommåltidene, nattmaten, hurtigmaten og turmaten.

 

I tillegg er fredagen for mange, særlig barnefamilier blitt et stuemåltid, der pizza og taco også spises med hendene. Altså: Svært mange spiser 22 av ukens 28 måltider med hendene eller skje. Empirisk, sett fra mitt elfenbenstårn, er nordmenn et folkeslag som spiser med hendene.

Påpeker man det åpenbare, at nordmenn spiser med hendene, sier de at «ja, men, det er fordi …», og så kommer det et eller annet om det praktiske med brødet, akkurat som afrikaneren sier når de blir konfrontert med det åpenbare, at han spiser med hendene: «ja, men, det er fordi…» med noen praktiske forklaringer. Menneskets etterrasjonaliseringesevner er upåklagelige. Observasjonene taler et annet språk enn identifikasjonen, som sier at det er de andre som spiser med hendene, ikke oss.

 

Så hvorfor definerer nordmenn seg som et sivilisert kniv og gaffel-brukende folkeferd? Eller kanskje det er omvendt. Man må definere oss som siviliserte, derfor lar man gaffelmåltidet ­definere seg.

Norbert Elias beskriver gaffelen som siviliseringens viktigste redskap, som en del av en historisk utviklet individualistisk kontroll. Gaffelen blir det tillatte borgerlige redskapet som sinnrikt kontrollerer forholdet mellom utsider og innsider av kroppen, uten annen berøring. Mennesket går dermed bort fra å spise med hendene, og bort fra å spise fra samme trau.

Men den norske sivilisasjonen er bare kommet en fjerdedel på vei. Nordmenn lar også neste generasjon videreføre finger- og håndspising til lunsjmåltidet. Til og med det borgerlige partiet Høyre vil ikke føre oss inn i sivilisasjon og fjerne den barbariske matpakken. En felles skolebespisning blir ifølge partiet for dyrt (sic!). Som om Norge var et fattig land og borgerlig dannelse en sosialistisk idé, båret frem av SV.

 

Noen få ganger – når de blir provosert nok – viser nordmenn sitt ekte jeg. En norsk bekjent fortalte om en fransk kollega som var på besøk. Det var fredag på institusjonen, og pølsefest. Når franskmannen rynket hovent på nesa over den barbariske kulinariske tradisjonen, blir min bekjente endelig provosert nok til å stappe i seg hele pølsa og komme med et skikkelig rap.

Morgenbladets matskribenter er Susanne Kaluza (mat, historie og feminisme), Shabana Rehman (vegetar), Runar Døving (matsosiologi) og Thomas Reinertsen Berg (matens kulturhistorie).

Annonse

Mer fra Påfyll

Statens kunstakademi visste ikke hva de skulle gjøre. En elev hadde plassert dødelige stoffer fra Akademiet ut i noen dagligvarebutikker.