Annonse
09:10 - 24. mars 2017

NRK – uten spade

Annonse

NRK skyver ansvaret over på seerne når de ikke selv gjør gravejobben. «Vi tror moderne seere klarer å tenke selv». De kritiske spørsmålene «kan seeren fint tenke i sitt eget hode,» skriver prosjektleder for dokumentarserien Innafor, Tove Austad (Morgenbladet 10.mars).

Forutsetter Austad at seeren skal kjenne innholdet i lovverk som skal verne pasienten? Med denne kunnskapen innabords ville man definitivt sett med et mer kritiske blikk på den sentrale scenen i NRK-dokumentaren Fiks meg: Journalisten har havnet i pasientens posisjon, skrever for legen og får høre at han «misliker» trekk ved hennes normale kjønnsorgan. Han sier det ikke er noe «big deal» å kutte vekk deler av de indre kjønnsleppene, men det er opp til henne. Legen har nettopp forsøkt å overbevise oss – og henne - om at en normal kroppsvariasjon, det vil si synlige kjønnslepper, er uønsket av naturen – og kunsten.

Hva sier Lov om Helsepersonell med tilhørende forskrift? Det forbyr kosmetisk kirurger å spille «på holdninger som sier at man skal se ut på en bestemt måte»? Legen har ikke adgang til å «forsterke oppfatninger om at (…) en normal kroppsvariasjon, kan og bør endres på». Denne informasjonen, som er en forutsetning for å kunne stille de kritiske spørsmålene, blir ikke lagt fram for seeren. De presise referansene til lovverket presenteres i kronikken Tråkker på etikken (ved Georg Blichfeldt og Emilie Blichfeldt, Morgenbladet 17. mars).

Jeg kritiserer i et tidligere innlegg (3. mars) at intimkirurgens tvilsomme påstand «det går helt klart an å operere bort et dårlig selvbilde», får bli «stående som programmets faglig fasit på intimkirurgiens innvirkning på psyken». Har Blichfeldt sett hele programmet?, spør prosjektleder Austad. Ja, jeg har sett hele programmet og tatt utskrift av all dialog. Austad framhever at en sexolog og en gynekolog blir intervjuet og at de utgjør en motvekt som gir programmet balanse. Ja, men ingen av disse fagfolkene snakker om intimkirurgiens innvirkning på psyken. På dette punktet får intimkirurgens påstand bli stående som faglig fasit.

Argumenter om et forbedret selvbilde og forhøyet livskvalitet står sentralt i markedsføring av kosmetisk kirurgi. Den moderne seer kan fint tenke over slike påstander i sitt eget hode, dersom den nødvendig grunnlagsinformasjon blir gravd fram og presentert på en oversiktlig måte. Det er journalistens oppgave. Det er allmennkringkastingens oppgave.

Behovet er der. I sitt tilsvar (Sørgelig feil, Blichfeldt) til kronikken, Tråkker på Etikken, holder intimkirurgen Simensen fast ved at Aviva Helse har «både et personlig og vitenskapelig godt grunnlag for å hevde at kosmetisk kirurgi bidrar til økt livskvalitet for mange».

I litteraturlista som følger vår kronikk finnes referanse til en stor norsk undersøkelse, Predictors of cosmetic surgery and its effects on psychological factors and mental health. Funnene peker mot at Simensens utsagn omkring økt livskvalitet er problematisk. Simensen står bak Aviva helse. Her er markedsføringsversjonen av utsagnet: «Synes du rett og slett at brystene dine er for små? Aviva Helse er opptatt av å gi deg økt livskvalitet – uansett grunn.»

Simensen faller for eget grep når han i sitt tilsvar forsøker å påpeke faktafeil og sitatfeil i kronikken vår. Han påstår at vi hevder «markedsføringsloven for leger» er «begrenset til pris, lokalisering og type tjeneste» og at «forventet resultat eller kvalitet ikke skal omtales.» «Sørgelig feil, Blichfeldt», konkluderer Simensen. Nei. Tilbake til start, Simensen, og les kronikken en gang til. Vi viser på dette punktet til legenes eget etiske regelverk. Og da er det korrekt. Vi har for øvrig ikke noe sted vist til «markedsføringsloven for leger». Vi har vist til Lov om helsepersonell og Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep.

Simensen anklager oss også for «sitatjuks». Det gjelder replikken i programmet hvor han «misliker» at journalisten har to «tapper» på de indre kjønnslepper som «henger ned». Like før dette har han slått fast at underlivet hennes er godt innafor det normale. Vi oppsummerer i kronikken slik: «Han misliker hennes normale underliv». Simensen hevder: «Faktisk sies det motsatte». Her er det vanskelig å forstå hva han mener. Det motsatte? Har han ikke brukt ordet «misliker»? Eller mener han å ha sagt at underlivet ikke er normalt, og at han liker flikene på kjønnsleppene? Jeg kan tilby meg å sende Simensen utskriften fra programmet slik at han kan se hva han faktisk sier.

Til alle som ikke har sett Fiks meg. Se selv! Se programmet, men sett dere gjerne inn debatten først. Også i Aftenposten. Det kan være god erstatning for spaden NRK hadde lagt igjen hjemme.

Georg Blichfeldt er statsviter og lærer i mediefag.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.