Det er mengder av matfestivaler i dette landet, og det fleste har oppstått de seneste ti årene. Den eldste festivalen, som egentlig ikke er en matfestival, er Dyrsku’n i Seljord. Den ble startet i 1866, som et møtested der bøndene kom for å handle og selge. Først og fremst handel med dyr, men etter hvert andre varer, og i moderne tid masse mat med sitt eget navn: Matlyst Dyrsku’n. Festivalen arrangeres i september. Men det er knapt en fjord, ei øy, et nes eller en bygd som ikke har sin egen festival. Vi har Sjømatfestivalen i Lødingen, Vesterålen matfestival i alle kommunene Vesterålen, Streetfoodfest i Oslo, Bergen og Trondheim. Norsk Laksefestival i Surnadal, bacalaofestival i Brevik, Den norske matfestivalen i Ålesund. Og så har vi matfestivalenes mor, Gladmatfestivalen i Stavanger, som har et godt kjendistrykk og godt grep om publikum. Trøndersk matfestival i august. Og Skalldyrfestivalen i Mandal var tidlig ute. Og så har vi kanskje den som trekker mest publikum, Matstreif Oslo i september. Eller jazz og sild: Sildajazz i Haugesund har rike tradisjoner. Og det meldes om svært godt besøk på alle matfestivalene, likevel får en gjennomsnittlig norsk stekeovn mest besøk av en Grandiosa.